Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I disse «korona-tider» er det mye som går under radaren. Deriblant mobbing. Det er veldig lett å glemme at mobbing ennå eksisterer når det er så mye annet som foregår i verden. Kanskje man tenker at siden folk er så samlet nå, med korona, med terrorangrepene rundt omkring i verden, osv. så er det ingen som blir mobbet.
Det er der man tar feil. Mobbing er ikke noe som bare stopper av seg selv, og det foregår på mange arenaer, eksempelvis på sosiale medier, på skolen eller ved ulike fritidsaktiviteter. Det er et hjul som triller i en uendelig nedoverbakke, og hvis det ikke stoppes opp vil det til slutt ha så høy fart at det blir uhåndterlig.
Per dags dato har vi allerede mobbeombud, fylkesvis. Det vil si at fylkeskommunene har ansatt mobbeombudsmenn. Det i seg selv er veldig bra, men hvis man ser litt nærmere på det så har vi to mobbeombudsmenn i Troms og Finnmark. Én i Troms og én i Finnmark. Jobben de gjør er utvilsomt viktig, men er det nok?
Mobbeombudet skal veilede og bistå i ulike utfordringer som omhandler mobbing og det psykososiale miljøet i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. I tillegg skal de drive forebyggende arbeid. Det er mye for to personer fordelt på to store fylker.
I Alta kommune alene er det 16 offentlige skoler, i tillegg til private skoler og videregående skole. I tillegg til alle skolene er det 27 barnehager. I Sør-Varanger er det 13 barnehager og 8 skoler. Hvor mange skoler og barnehager er det i hele fylket? Hvordan skal én person nå over alt dette? Både håndtere mobbesaker, observere det psykososiale miljøet og drive forebyggende arbeid, både på lokasjonen og på nett?
Den 11.11.2020 arrangerer Troms og Finnmark fylkeskommune et webinar på Teams i samarbeid med mobbeombudet i Nordland («Kan mammaer og pappaer være med å stoppe mobbing?»), noe man absolutt burde få med seg. Tenk om man hadde hatt kapasitet til å gjennomføre noe slikt oftere, og gjerne i person (når smittesituasjonen tillater det).
Vi burde ha mobbeombud i alle kommuner. Dette er spesielt viktig i Troms og Finnmark, som har store avstander og må kjøre 591 kilometer for å komme fra Kirkenes til Langfjordbotn (via Tana og Lakselv), og 450 km fra Harstad til Burfjord, men det burde være aktuelt for hele landet.
En småkommune trenger ikke nødvendigvis et mobbeombud som er eksklusivt for kommunen, de kan kanskje dele med nabokommunen (eksempelvis Båtsfjord og Berlevåg). Uansett hvordan det organiseres burde det være et fullverdig mobbeombud i hver kommune.