Minneord om Benedikte Hyld Mella

Av
DEL

MINNEORDDet var et stort sjokk for oss på Betania Alta å motta meldingen om at Benedikte var en av de seks som omkom i den forferdelige helikopterulykken lørdag, 31. august.

Benedikte har alltid vært en del av Betaniafamilien. Flere i hennes nærmeste familie, blant annet hennes mor, har jobbet ved Furuly sykehjem, og vi har dermed fått følge henne helt fra starten. Før skolealder gikk ho i Furuly barnehage, og ble allerede da husvarm på de ulike virksomhetene i Betania.

Som 14-åring hadde ho sin første sommerjobb i «grønn sektor», det vil si med plenklipping og annet utearbeid. Etter noen somre der, hadde Benedikte et sterkt ønske om å jobbe i pleien på Furuly sykehjem. Hun fikk lov til å prøve seg, som en av de yngste som har vært i denne rollen, og det angret vi aldri på.

Vi så fort at ho hadde alt som skal til for å være en god pleier; omsorg for sine medmennesker, evne til å se arbeidsoppgaver og vilje til å utføre dem. Benedikte jobbet i helger og ferier mens ho gikk på videregående skole. Ho valgte å ikke starte på videre utdanning umiddelbart, og da fikk vi gleden av å fortsatt ha henne som medarbeider. Benedikte tok vakter ved både Furuly og Bossekop sykehjem, samt i en av boligene ved Alta Bo- og dagsenter. Ho var ei som kunne være på alle avdelinger, og både på dag-, kvelds- og nattevakter.

Benedikte var svært glad i å reise. Ho jobbet intensivt i perioder, og så dro ho avgårde. Til tross for at ho bare ble 22 år, så har ho sett mer av verden enn de fleste av oss andre. Ho var uredd, og hadde mange spennende historier å fortelle fra turene sine.

Dagene etter ulykken har vært lange og tunge. Arbeidsoppgavene må ivaretas, samtidig som vi alle er sterkt preget av hendelsen og tapet av en kjær kollega. På mandag hadde vi en felles minnestund på storstua. Det var godt å være sammen i sorgen, tenne lys og dele gode minner. Benedikte beskrives som ei vakker, livsglad og sprudlende jente. Ho var en gledesspreder med et stort smil og en smittende latter. Ho var en fantastisk kollega og et allsidig arbeidsjern. Ho var ei som kastet lys inn i andres liv.

Til slutt vil jeg vil gjengi noe en pårørende skrev i kondolanseprotokollen: «Takk for måten du tok imot mennesker på og gav dem varme og smil.»

Det var en glede å jobbe sammen med Benedikte. Vi i Betaniafamilien vil alltid ha henne med oss i våre hjerter. Savnet er stort, og vi minnes henne med takknemlighet.

Artikkeltags