Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer arbeidstakere i norsk mineralnæring. Mineralnæringen er en forutsetning for enhver industriell verdikjede, ikke minst i utviklingen av ny og miljøvennlig teknologi. Mineralnæringen tilbyr langsiktige, miljøvennlige industriarbeidsplasser med solid distriktsforankring. Det er store muligheter for landet som helhet og for sysselsetting og vekst i distriktene gjennom å satse på en av våre viktigste fremtidsnæringer. Tilførsel av mineraler er derfor en forutsetning for all industri, bl.a. som en avgjørende komponent for utvikling av ny og miljøvennlig teknologi.

Forbundet er opptatt av å nå målene FN har fastsatt rundt det grønne skiftet innen 2030. I tillegg har EU utarbeidet en egen handlingsplan for kritiske råvarer, hvor egenforsyning av mineraler er et sentralt tema. Mange av de mineraler og metaller som vi er avhengige av for å gjennomføre det grønne skiftet, kommer i dag fra andre verdensdeler. Disse inngår i svært mange teknologiske komponenter som vi er avhengige av i det grønne skifte. Dermed sitter vår verdensdel i en svært risikofylt råvareposisjon, og satsing på egen utvinning vil derfor bli svært viktig i årene som kommer. Det er derfor viktig at Norge utnytter sitt fortrinn og er aktive i de politiske prosessene på den internasjonale arena i disse spørsmålene.

Kritisk for kobberforsyningen

Ett eksempel er kobber som har mange anvendelser, og det er viktig å være klar over at over 75 % av det kobber som utvinnes, benyttes for transport av strøm. Alt som skal elektrifiseres trenger derfor kobber, som er et helt uunnværlig metall i å nå målene om det grønne skiftet. Det er derfor et stort behov for å finne og utvikle nye kobberforekomster for å sikre velstandsutviklingen og overgangen til et grønnere samfunn. Norge har lange tradisjoner og vært en svært viktig kobberprodusent historisk sett.

En elektrisk bil trenger 3 ganger så mye kobber som en tilsvarende konvensjonell bil - tilsvarer 80 kg. Selv om vi er flinke på å resirkulere kobber, øker behovet etter dette stoffet i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling. Resirkulering vil ikke på noen måte dekke de fremtidige behov for kobber, derfor er utvinning helt nødvendig. Blant annet fordi når et mineral som f.eks. kobber er tatt i vil det være bundet i mange år før man eventuelt kan resirkulere det.

Nussir i Repparfjorden i Finnmark har en betydelig kobberressurs, som etter mange års behandlingstid, har fått sine tillatelser på plass. Driften vil baseres på det fremste av miljøteknologi innen mineralutvinning. Selskapet selv peker på at driften vil gi 150–200 arbeidsplasser i Kvalsundregionen. Og en årlig omsetning er anslått til om lag 700 millioner kroner. Dette vil innebære viktige arbeidsplasser, økte inntekter og kompetanse til en hardt presset region. Jeg stiller meg derfor helt uforstående til den motstanden dette prosjektet har fått fra ulike aktører. Å motsette seg slike unike muligheter er etter min mening en undergraving av både målene om det grønne skiftet og en aktiv industripolitikk for framtiden.

Økt satsing på norsk mineralnæring er på denne bakgrunn grunnleggende nødvendig for gjennomføring av det grønne skiftet. Det er også en næring hvor vi så absolutt har naturgitte fortrinn og som vil bidra både til økt sysselsetting, inntekter og kompetanse i distriktene.