En gang i fjern Norgeshistorie het det: «Med lov skal land byggjast – og ikkje med ulov øydast». Det er nå erstatta av «Med ulov skal land øydast».
Mens staten og sveitsiske spekulanter tjener gode penger på vindkraft på Fosen, fra en konsesjon som Høyesterett har slått fast er ugyldig, blir lovens forsvarere båret bort og ilagt store bøter. Mens regjeringas fremste tåkefyrster vrir seg og forsøker å snakke seg bort fra hva saka dreier seg om, er det en helt annerledes offensiv holdning fra deres fremste partifeller i Finnmark. Der er det reine ord for pengene:
Leder for Finnmark Arbeiderparti, Kristina Hansen er ifølge NRK «svært tydelig på at det nå må gjennomføres kraftutbygginger selv om dette fører til store arealinngrep». Dette sier hun en måned etter at vår miljøminister har vært på naturtoppmøte og lova at Norge skal ta vare på naturen og verne store områder. Finnmark Arbeiderparti vil ikke ta vare på naturen, men bygge den ned. Internasjonalt har Norge vært en pådriver for urfolksretter. På papiret. På hjemmebane sier lederen for vårt fremste regjeringsparti i det mest samiske fylket: «Tida for å diskutere med reindriftsnæringa og Sametinget om det skal bygges ut nye kraftlinjer og vindmølleparker i Finnmark, er forbi." Det skal ikke lenger diskuteres, nå skal det overkjøres.
Nå betyr det ingenting at det står i grunnloven: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Nå betyr det ingenting at det står i Finnmarksloven: ". grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i Finnmark og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.»
Disse lovene skal nå settes til side.
Det betyr ingenting hvilke erfaringer reindrifta har gjort der det er etablert vindkraft. (Se rapporten Vindkraft eller reindrift? – https://motvind.org/motvindrapportene/motvindrapport-nr-3/
Nå skal det bygges mye større anlegg, som sammen med andre inngrep vil gjøre reindrift umulig i framtida.
Framtida vår i Finnmark blir gjort avhengig av at naturen raseres. «Hansen mener at det er en fellesinteresse at det skal bo folk i Finnmark. Derfor må det produseres mer kraft for at det skal være levelig på kyst og innland.» Hva skal denne krafta brukes til? Elektrifisering av Melkøya? Ekstremt kraftslukende hydrogenproduksjon og kryptovalutaanlegg? Norge bruker mange ganger mer strøm enn de fleste land i verden, og Nord-Norge har stort kraftoverskudd, fram til disse eventyrprosjekta kommer og strømmen blir eksportert.
Også blant noen av partifellene i ordførerposisjoner er det klar tale. I fremste rekke står avgående ordfører i Porsanger, Aina Borch, som sier: "– Dersom sametingsrådet og aksjonistenes argumentasjon vinner fram, tenker jeg at det vil være kroken på døren for Finnmark. Det vil ikke være mulig å få til en positiv utvikling med arbeidsplasser som fremmer det grønne skiftet.»
Med andre ord ser hun ikke for seg noen annen mulig næringsutvikling enn den som griper så langt inn i reindriftas næringsgrunnlag at det er spørsmål om framtidig eksistens som næring og kultur. Det er et oppsiktsvekkende standpunkt.

Videre sier hun: "– Jeg har sett hvordan kysten i Finnmark – og hele Finnmark – blør etter at det moderne samfunnet har gjort sitt inntog. Hvordan skal vi sikre et livskraftig Finnmark dersom vi ikke diskuterer fremtidens arbeidsplasser?» Hadde det ikke vært så tragisk, kunne man bli imponert over folk som til de grader har fått frekkhetens nådegave og samtidig lir av en utrolig evne til å glømme historia. Er det det moderne samfunnet som har skylda for at fjordene er tømt for fisk, at fjordfiskerne er kasta på land og kvotene overtatt av fabrikktrålerne? Eller er det en valgt politikk som hennes eget parti har vært med på? Visst skal vi diskutere framtidas arbeidsplasser. Det finnes et hav av muligheter uten å rasere naturen, uten å ødelegge de arbeidsplassene vi allerede har i naturbaserte næringer.