Gå til sidens hovedinnhold

Med kvotemeldinga fortsetter ranet av kysten

Artikkelen er over 1 år gammel

Riksrevisjonens dom, som ble offentliggjort 28. april 2020, er knusende, skriver gruppelederen for SV.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag 7. mai skal kvotemeldinga behandles i Stortinget.

Det er ikke lett for den enkelte å få oversikt over hva som har skjedd på området siden 2004, som er perioden riksrevisjonen har sett på.

Riksrevisjonens dom, som ble offentliggjort 28. april 2020, er knusende – politikken har ikke vært ført i tråd med intensjonene i lovverket og har rammet verdiskapning og sysselsetting i kystsamfunn og satt store hinder for unge til å komme inn i yrket.

Vedtas kvotemeldinga vil dette svekke intensjonene i lovverket.

Havressursloven sier at: Fiskeriressursene hører til fellesskapet.

Deltakerloven sier at: Høstingen av de marine ressurser skal komme kystbefolkningen til gode.

Den kvotemeldinga som nå ligger til behandling sikter på å endre dette.

Dette fordi H, Frp, Krf og V synes det er greit at rettighetene til å høste ressursene i havet ligger hos de store rederiene. Ca. 30 rederier sitter nå på rettighetene til å høste 50 prosent av alle fiskeressurser!

Trålflåten består av omtrent 40 fartøy og er tildelt retten til å fiske 32 prosent av total mengde torsk som fordeles ut til fartøy i alle kategorier. Til sammenligning skal de resterende 68 prosent fordeles på 2400 fartøy i åpen gruppe og over 1700 fartøy i lukket gruppe.

Det at de store rederiene sjenerer overskudd når de sender 7 av 10 torsk ut av landet gjør at regjeringspartiene holder fast i at dette er lønnsomt og at det således er positivt for norsk økonomi. At denne verdiskapningen ikke skjer i kystsamfunnene er ikke så farlig for de så lenge det ser bra ut på eksporttallene.

Kvoter samles på færre hender og på stadig større fartøy

Det er særlig to hovedpoenger i kvotemeldingen som er kritisk for kystsamfunnene og fiskerne:

1. Strukturkvoteordningen skal videreføres –

Denne ordningen har gitt anledning til å samle flere kvoter på ett fartøy. For en del har dette vært positivt, de har fått økt inntektsgrunnlag og det har vært lettere å betale ned lån på fartøyet. Men, mange har ikke vært med på denne ordningen og nå er store deler av kvotene som hører hjemme i de mindre hjemmelsgruppene i ferd med å bli privat eie for store og ofte havgående fartøy.

For å forstå hvorfor dette er kritisk for fiskere langs kysten må vi vite hva en hjemmelslengde er.

Hjemmelslengde er den lengden et fartøy hadde da kystfisket ble regulert, og som er grunnlaget for denne deltakerens kvotefaktor, altså hvor mye han kan fiske. Hver hjemmelsgruppe får en andel av totalt kvantum til fordeling.

Men, fartøyeiere har samlet (strukturert) kvoter og har nå kvotefaktorer bestående av både grunnkvoter og strukturkvoter. Mange fartøy har blitt ombygget og er dermed større en det de var. Noen har søkt om å flytte strukturkvotene over fra opprinnelig fartøy til et nytt og større. Den faktiske lengden på fartøyet tilsvarer ikke lenger hjemmelslengdegruppa de ble tildelt kvoter i.

Hjemmelslengdeinndelingen ser slik ut for kystflåten:

< 11 meter hjemmelslengde – Sjarkflåten
11–15 meter hjemmelslengde- Kystflåte
15–21 meter hjemmelslengde–Kystflåte
> 21 meter hjemmelslengde – Stor Kystflåte

Opprinnelig var strukturordningen tenkt å vare i maks 25 år, deretter skulle kvotene gå tilbake til refordeling innenfor sin opprinnelige hjemmelsgruppe. Nå ønskes en forlengelse på 15 år.

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi jo lengre en rettighet varer jo nærmere kommer vi en sedvanerett–som i neste omgang kan gjøre rettigheter som skal tilhøre fellesskapet til privat eie. Høyesterett behandlet en sak i 2013 hvor kravet omhandlet strukturkvoterettigheter uten tidsbegrensning, og det var knappest mulig flertall for at fellesskapet kan ta strukturkvoter tilbake etter en tid. Det er derfor helt avgjørende at strukturperioden ikke forlenges med nye 15 år. I tillegg kommer at:

2. Det foreslås at faktisk lengde skal omgjøres til å tilsvare hjemmelslengde–

UTEN at strukturkvotene har falt tilbake til sin opprinnelige gruppe først. Fartøyene har med årene blitt mye større enn hva hjemmelslengden skulle tilsi. Det var også en periode hvor det var gitt mulighet til å kjøpe kvoter fra de mindre hjemmelsgruppene.

Nå når faktisk lengde foreslås omgjort til hjemmelslengde vil det medføre at ca. 30 prosent av kvotene i hjemmelslengdegruppe 11–15 meter blir flyttet med fartøyene ut av denne gruppa og over til gruppa 15–21 meter eller over.

Samtidig vil omtrent 57 prosent av kvotene i hjemmelsgruppe 15–21 meter flyttes med fartøyene over i gruppa over 21 meter. Her finner vi fartøy med faktisk lengde helt oppe i 40 meter.

Resultatet er åpenbart. Det blir mindre fisk å tildele de mindre båtene som vil lande fersk fisk til bearbeiding i små lokalsamfunn langs kysten.

Derfor må vi ikke befeste og videreføre den ordningen som er i dag, men straks begynne å jobbe fram løsninger for tilbakeføring av strukturkvoter og refordeling av fiskerettigheter, i tråd med intensjonene i lovverket.

Unge fiskere hindres adgang og fiskebrukene ligger brakk

For enkelthets skyld kan man si at jo større båten er, jo mer koster den med kvote og jo mindre sannsynlig er det at lokale fiskere har mulighet til å kjøpe seg inn. Jo større båten er jo lengre fra land kan den fiske og jo større sannsynlighet er det for at den båten har frysekapasitet om bord, eller kan gå lange distanser med fangsten sin, og dermed ikke skal levere fisken fersk til bearbeiding på småsteder langs kysten.

Jeg er redd for at kompleksiteten i fiskeriforvaltningen, omfattende mengder dokumentasjon og en lang historikk, gjør at folk ikke tørr å heve stemmen over uretten som nå foregår–fordi det er vanskelig å svare på all kritikk og begrunne alle meninger. Men vi må bruke de redskapene vi har, for det er helt sikkert at kvotemeldinga forsterker en sentralisering og privatisering av fiskerettigheter og et ran av kystsamfunnene.

Nå må vi ta havet tilbake!

Kommentarer til denne saken