Med jula like om hjørnet dukker det opp en sårhet som nesten river hjertet mitt i filler

JULA: La oss alle tenke litt nå i tiden før jul, på disse barna, skriver Nann Jovold-Evenmo.

JULA: La oss alle tenke litt nå i tiden før jul, på disse barna, skriver Nann Jovold-Evenmo. Foto:

Av

Siden jeg var en liten jente har eventyret om piken med svovelstikkene vært noe jeg føler sterkt for.

DEL

SpaltistDer hun sakte frøs i hjel mens hun så inn vinduet, i varmen, der andre koste seg med mat. Eventyret er noe av det mest hjerteskjærende jeg vet om, og bare å skrive denne artikkelen gjør fysisk vondt i hjertet.

Selv om jeg vokste opp med foreldre som innstendig fortalte at slik er det ikke i Norge, så har jeg i mitt voksne liv oppdaget at de tok dessverre feil. Det er i dag over 100 000 barn som lever i det vi kaller barnefattigdom i Norge. Det vil si at foreldrene tjener mindre enn 60 % av medianinntekten her i landet.

Rundt juletider er utenforskapen til å ta og føle på for så mange små.

Og dette i Lille Norge.

Barnefattigdom har flere og ofte sammensatte grunner;

Vi vet at noen barnefamilier rammes hardere enn andre, og i 6 av 10 av barnefamiliene som lever under fattigdomsgrensen er det foreldre uten yrkestilknytning. Altså hvor foreldrene er utenfor arbeidslivet, det kan være grunnet sykdom, manglende integrering, eller rett og slett manglende arbeid. Disse lever altså under minste trygdeytelser.

Barn av enslige forsørgere har fire ganger så stor sannsynlighet til å havne under fattigdomsgrensen enn barn hvor foreldre bor sammen. I tillegg er det ofte relatert til at denne enslige forelderen har lav eller ingen yrkestilknytning.

Barn av foreldre med lav utdanning er deltakende i denne gruppen, og henger sammen med at det kan lav utdanning gir lavere inntektsmuligheter. Siden 2000-tallet har de sosiale forskjellene mellom disse lavt utdannede og andre grupper økt.

Barn av innvandrerfamilier er også i denne gruppen, og korrelasjonen mellom svak yrkestilknytning, manglende integrering og språkforståelse, samt problemer med å forstå hvordan ting henger sammen her i landet, har stor del av denne problematikken.

Barnefattigdom skaper utenforskap.

Vi ser det ofte i forbindelser med ferier, men spesielt når det gjelder deltakelse i sosiale arenaer som Idretten, eller bursdager. Økonomi er noe som brennemerker disse barna i lang tid, kanskje for alltid.

Ikke råd til å være med i bursdager eller barneaktiviteter gjør at man ender opp med manglende sosiale kontakter. Vi vet barn finner sine venner via sosiale aktiviteter, og det er slik de også formes av sosial interaksjon med andre barn. Fattige barn holder seg i bakgrunnen, fordi de ikke ønsker vise at de faktisk er fattig. Disse barna trives oftere i mindre grad på skolen, og gir dårligere læringsmuligheter for de barna. Som igjen gir dårligere mulighet for utdanning senere i livet.

I dagens samfunn løper man fra ene aktiviteten til den andre, man avtaler via smarttelefoner hvilke aktiviteter ungene skal på, og de som ikke har råd til telefoner, blir utelatt. Dette gjelder også eldre barn da sosiale ferdigheter og sosialisering generelt foregår via slike telefoner og spillkonsoller.

Barnefattigdom og helse.

Det er funnet sammenheng mellom barnefattigdom og psykisk helse, jo lavere inntekt (fattigdom) jo høyere skår på psykiske plager har barna. Her kommer både atferdsvansker, hyperaktivitet, samhandlingsproblemer med andre barn oftere til syne.

Vi vet jo også at mat er et grunnlag for god helse, og de med lav eller ingen inntekt vil dersom ha problemer med å få riktig kosthold til sine barn. Noe som igjen påvirker både fysisk og psykisk helse. Tannhelse er et sted man kan se sosiale forhold og barnefattigdom.

Og barn som vokser opp i fattigdom har større sannsynlighet for å slite med helsen, samt ha dårlig yrkesdeltakelse i voksen alder.

Det nærmer seg jul.

Og med det merker jeg at jeg får en klump i magen. Jeg har selv sittet der med barn, uten mulighet til å kjøpe julemat eller gaver, og fikk hjelp fra uventet hold. Familie, og fremmede forbarmet seg over en enslig mor med liten eller ingen inntekt.

Derfor vet jeg hvor sårt mange med barn har det rundt jul, når snøen laver ned og alle skal være sosiale, lykkelig og stresse lattermildt mellom julehandelen og julemiddagene.

Jeg synes det er for jævlig at vi i 2019 har over 100 000 fattige barn her i landet, og dette tallet øker fra år til år. Samtidig som vi i Norge blir rikere og rikere, blir noen fattigere og fattigere, og jeg tenker med gru den dagen vi ender opp med å finne en pike med svovelstikker på gaten i Norge.

Av den grunn vil jeg i år, som i fjor ikke nøye med meg å gi 80 kroner til Kirkens Bymisjon, men samle inn penger slik at jeg kan kjøpe gavekort på matvarehandel, samt gaver og julegodteri, til noen som trenger det.

I fjor samlet vi inn i underkant av 20 000 kroner som ble brukt på denne måten til to barnefamilier.

I år er målet å hjelpe flere.

For det handler om å gi til noen som trenger det.

Det handler om hjerterom, barns gleder og det å kunne gi en varm og trygg julefeiring til barn som sårt trenger det, og ellers i året også opplever utenforskap.

La oss alle tenke litt nå i tiden før jul, på disse barna. Og kanskje vi kan gjøre en innsats, alle som en.

For barnefattigdom er ikke bare noe vi leser i HC Andersens eventyr, de finnes i vår nærhet.

Dersom alle yrkesaktive i Norge hadde gitt 200 kroner hver, ville alle disse ungene fått 5500 kroner til julefeiring

Det koster så lite å vie dem oppmerksomhet, og det skal så lite til får å gi dem en god jul med mening. Vi må bare tørre, ville og gjøre.

God førjulstid,
Nann


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags