Til sammen har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fordelt rundt 200 millioner kroner hvor inntil 50 millioner er øremerket drift av studiesentre, og om lag 150 millioner kroner skal finansiere fleksible og desentraliserte studietilbud i hele landet.
I år er det UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet som får klart mest penger til desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Mer enn en tredjedel av pengene til studiesentre går til de nordligste fylkene.
– Det er vi veldig fornøyd med, og vi forventer ytterligere satsinger i årene framover sier ordfører Monica Nielsen.
Campus Alta får midler til å etablere «Det langstrakte klasserom» – som gir teknologiske løsninger for å samkjøre undervisning og læringsarbeid mellom ansatte og studenter på flere campuser. Slike løsninger vil gjøre det mulig å gi studietilbud i Alta som til nå bare har vært gitt i Tromsø.
Varaordfører Jan Martin Rishaug ser muligheten for å at jusutdanning kan gis til Alta da det er et stort behov for jurister, både embetsstudiet, men også mindre emner til etter og videreutdanning:
– Det utfordrer vi UiT Norges arktiske universitet til å se på. Når teknologien er på plass har vi lov til å forvente at UiT tar den i bruk.
Langstrakt klasserom har fått midler til videreutdanningen i helsesykepleie og det er en utdanning Alta kommune har har jobbet målrettet for, og som er svært viktig å få utdannet flere til for å ivareta spesielt våre barn og unge, sier ordfører Monica Nielsen.
– Dette betyr dette at vi får utdannet flere helsesykepleiere og UiTs satsing på digitale løsninger for flercampus bruk, det vil f.eks. gi mulighet for å ta opp sykepleierstudenter hvert år. Samtidig håper vi at UiT legger en plan for å øke antall studietilbud som næringslivet trenger. Så midlene fra regjeringene gir ikke bare støtte til konkrete prosjekter, men åpner opp for mange nye studietilbud. Det ser vi fram til å snakke mer med UiT om.
Sliter med rett kompetanse
Ola Borten Moe (Sp), forsknings- og høyere utdanningsminister, skriver i en pressemelding at det er Nord-Norge som får mest penger i denne tildelingsrunden.
– Vi vet at mange kommuner i Nord-Norge sliter med å få tak i nok folk med rett kompetanse. Derfor er det veldig bra at både våre to nordligste universiteter og studiesentre i Nordland og Troms og Finnmark satser kraftig på å nå flere med sine utdanningstilbud, i tett samarbeid med kommuner og bedrifter, sier Borten Moe.
UiT hadde flere søknader inne og fikk tilslag på litt over 32 millioner kroner i støtte.
– Dette er vi veldig godt fornøyd med. Dette er i tråd med det som er samfunnsoppdraget vårt, og bidrar til at vi kan fortsette å utvikle tilbudet vårt innenfor fleksible og desentraliserte studietilbud, sier Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning ved UiT Norges arktiske universitet.
Det er satt krav til at de som får tilslag på støtte må bidra med minst 30 prosent i egenfinansiering.
– UiT har lenge jobbet for å gjøre en større del av studietilbudet vårt mer fleksibelt og vi bruker betydelige midler på dette hvert eneste år. Vi ser en endring i hvordan folk og samfunnet ønsker å tilegne seg ny kompetanse. Fleksible studier og deltidsstudier, som gjør at man kan utdannes seg i hele yrkeskarrieren, vil helt klart være en del av fremtidens studieportefølje, sier Tveiterås.
Disse studiene har fått støtte
«Det langstrakte klasserom» - Master i helsesykepleie (4,8 millioner)
– Det er stor mangel på helsesykepleiere nasjonalt og regionalt og vi ser at kommunene får ikke ansatt helsesykepleiere i stillingene som finnes. For å gjøre noe med dette, vil vi videreutvikle en hybrid løsning med fysisk og digital undervisning gjennom flercampusundervisning, som vi har kalt «Det langstrakte klasserom», sier Tveiterås.
Denne innovasjonen vil muliggjøre effektiv, desentralisert og samlingsbasert utdanning, noe som gjør at studentene kan studere der de bor. Fysisk klasseromsundervisning ved ett av campusene strømmes i sanntid til de andre studiestedene, via teknologisk tilrettelagte rom.
Dette tillater interaksjon og samhandling i en så virkelighetsnær opplevelse som mulig, av at studentene er samlet i samme fysiske rom.
– Primært vil vi utdanne flere helsesykepleiere til Nord-Troms og Finnmark gjennom å øke antall studieplasser ved UiT i Alta. Det blir også mulig å studere dette fra Tromsø og fra Harstad, sier Tveiterås.
Studiet vil ha oppstart høsten 2025.
VeiKomp Nord - Veiledningskompetanse for en bærekraftig helsetjeneste i Nord-Norge (15,1 millioner)
Hovedmålet med dette prosjektet er å styrke veiledningskompetansen til helsepersonell og vitenskapelig ansatte i praksisfelt og utdanning gjennom å utvikle nye fleksible og desentraliserte studier i veiledningskompetanse.
– Mangel på veiledere med formell veiledningskompetanse er et hinder for rekruttering av praksisplasser for studenter ved flere helsefagutdanninger. Dette studiet vil øke kapasiteten og bedre muligheten for relevant spesialisering innenfor dette feltet, sier Tveiterås.
Studiet skal tilbys i Hammerfest, Tromsø, Harstad og Narvik. Det blir lagt opp som et nettbasert studie (20 studiepoeng) med fysiske samlinger.