7. klasse ved Havøysund skole på studietur til Oslo

Av
DEL

ReisebrevEndelig ble det Oslo-tur på oss! Ideen om tur til tigerstaden, og ekskursjon til Stortinget, oppsto på vårparten i fjor. Stortingsrepresentant Ingalill Olsen avsluttet sin lærergjerning ved blant annet å undervise oss i samfunnsfag. Vi syns det ville være interessant å se hvor hun jobber, og hvordan det ser ut inne i maktens høyborg. 4. juni var vi klare for avreise. Og for en tur det ble! Vi ønsker å dele noen av våre inntrykk i dette reisebrevet.

Vi kjørte ut fra Havøysund en regntung mandag. Noen greie foreldre kjørte oss til Alta lufthavn.

Innsjekking gikk bare bra, og iført capser fra Repvåg Kraftlag entret vi SAS-flyet som skulle ta oss ned til hovedstaden og et varmere vær.

Vi hadde bestilt leilighet i Pilestredet 29, og vi var godt fornøyde da vi kunne ta en pust i bakken og skifte til sommerklær.

Vi tok peiling på Karl Johans gate og Stortinget. «Her møter dere opp kl. halv ti i morgen» var beskjeden fra Ingalill. Vi skulle møtes ved løvene. Det var deilig og varmt, så vi vandret litt rundt, tok noen bilder, snakka litt om Wergeland og kjente etter om vi var sultne. Det var vi. Etter litt mexican food, rusla vi ned til Opera`n. Hilde hadde sagt at dit måtte vi gå. Det var koselig å slentre rundt på Opera - taket og bare kjenne at vi var turister i en sommervarm hovedstad. Humøret var på topp.

På vei hjem, tok noen en is eller milkshake eller bare så på livet.

Vi hadde planlagt å gå ganske tidlig til ro, men det ble med tanken. Det var vanskelig å sove på grunn av varmen og tanken på alt vi gledet oss til å gjøre dagen etter. Men alt av dører og vinduer sto åpne. Så da den obligatoriske skriveøkta var over, og gutta var ferdig å skravle, var det natta.

Stortinget

Vi møtte som avtalt opp på Løvebakken klokka halv ti. Ingalill møtte oss og fortalte blant annet litt om de svære blomsterfatene som pryder paradegata. Disse vakre blomstene skal hindre terror. Ingen biler skal få kjøre inn i folkemengden på Karl Johan.

Deretter var det sikkerhetssjekk innafor døra, og så var vi klarert. Vi fikk sitte på galleriet mens Ingalill var med på å «sette» møtet i stortingssalen. Vi måtte være helt stille, og vi var preget av stundens alvor, der vi skuet ned på stortingsrepresentantene og det historiske bildet av Eidsvolls-mennene fra 1814. Vi hørte litt på noen debatter. Alle var visst enige om at burka ikke skulle være lov på skolen. Vi så også at representantene hadde pene klær på seg. Ingen olabukser der i gården. Vi derimot, hadde shorts, og det var helt lov. Ingalill kom og henta oss og vi fikk være med til «tunnelene». I underetasjen er det et eget gatenett. Her har Ingalill sitt kontor. Over alt vi gikk var det kunst og bilder. Veldig interessant. Men alt var ikke like pent. Vi fant ut at her var det lett å gå seg bort. Det gjør ikke Ingalill, hun er alltid på plass i stortingssalen når hun skal. Og der er hun ofte. Hun tegner seg, og må være klar når det er hennes tur på talerstolen. Det skal voteres også.

Men i dag skulle hun bare være sammen med oss. Hun tok oss med til den flotte kantina, og der spanderte hun lunsj på oss. Det var kjempegodt! Vi fikk et stort langbord og følte oss som svært viktige gjester. Vi gled rett inn. Ellers har hvert parti sitt bord, og vi kjente igjen noen fjes.

Så var det tid for omvisning. Vi var heldige og fikk den beste guiden, fikk vi høre. Og han var virkelig god! Han var veldig kul og vi husker mye av det han sa. En sånn lærer skulle vi hatt. «Ikke for å si noe galt om deg altså, Hilde, men …» Han fortalte først litt om selve bygget. Blant annet fikk vi høre at ideen til den runde formen på stortingsbygget er hentet fra Colosseum i Roma. Kongen får bare lov til å komme inn på Stortinget en gang i året. Etter invitasjon. Dette er fordi landets overhode skal være nøytral. Dette er folkets bygg. Løvene, fortalte Jørn, er hellige og opphøyde dyr. De er plassert på Løvebakken, og de passer på Ingalill og de andre stortingsrepresentantene. Vi var vel enige med Jørn, som mente det ikke høres like bra ut med «Elgebakken» eller «Bjørnebakken». Løvene er laget av en morder, som seinere ble benådet fordi de ble så fine. De er fine å sitte på også.

Ved trappeoppgangen har de laget et lite «alter» der de minnes nordmenn som ga sitt liv for Norge under krigen. Her er det alltid friske blomster, ble vi fortalt.

Vi kjente igjen teppet i «Vandrehallen». Her blir politikerne intervjuet av media, som vi har sett på nyhetene flere ganger. På veggene hang det malerier og bilder av både gamle og nye stortingsrepresentanter. Den første kvinnelige representanten så ut til å være ei myndig dame! Inne på Eidsvollsgalleriet var det høyt under taket og sprekk i muren. Flotte malte portretter og lysekroner prydet vegger og tak. Her følte vi virkelig det historiske suset. Jørn fortalte videre at det slett ikke var gitt at vi fikk det flagget vi har i dag. Vi kunne endt opp med mange ulike typer og farger. Vi er glade for at det ble akkurat det vi har i dag. Mens vi sto inne i ett av de fantastiske rommene, spør Jørn: «Hva syns dere er dumt, eller hva er dere opptatt av når det gjelder politikk?» Han blir overrasket og imponert over engasjementet til Elise: «Ikke la oss bli sammenslått med Troms!»

Plutselig er omvisningen over, og vi skal ut i solen igjen. For noen av oss hadde tida gått veldig fort. Denne karen kunne vi hørt på lenge. Dersom han blir lei av Stortinget, kan han kanskje bli lærer oppe hos oss.

Det er allikevel litt deilig å komme ut. Løvene har ikke rørt seg, men ligger like trauste på plassen sin. Tenk at vi kom oss hit til slutt – tusen takk for et fantastisk besøk!

Han het Ludvik, og var litt skummel

Så gikk ferden videre til reptilparken. Dette hadde vi på ønskelista over steder vi hadde lyst til å se. Noen park var det imidlertid ikke, men en utstilling av diverse edderkopper, frosker, pinnedyr, øgler – og slanger. Og silkeaper. Men de levde da, i alle fall. Vi grøsset litt der vi gikk og tok bilder av de ulike dyrene bak glasset. Mange lot seg fascinere av farger og størrelser på dyr vi bare har sett på TV. Før vi gikk, fikk vi hilse på Ludvik. Han er en kvelerslange som ikke gjør noen fortred. Han lå og småbuktet seg rundt hendene på eieren. Han så treg og mett ut, men litt skummel også. Alle fikk lov til å holde Ludvik. Nesten alle hadde lyst til det. Han var litt kald, men ikke noe sleip. Og fotogen var han til tusen. Mon tro om han tenkte: «Jeg må vel bare finne meg i det, teite skapninger». Noen handlet kosedyr i reptilkiosken, disse var bare søte, og mykere og varmere enn Ludvik.

En sint liten fyr, en monolitt og en festmiddag

Og vi gikk og gikk og gikk og gikk! Etter et besøk hos Ingalill, tok vi trikk til Vigelandsparken. Her var det bare koselig å gå. Flott kunst, det vil si mange, mange, mange nakne mennesker som danser og leker og hopper og viser følelser. Hele 200 skulpturer laget av en mann – Gustav Vigeland. En av dem er Sinnataggen. Han var mindre enn vi hadde trodd og han var ikke så lett å få øye på. Det var ikke så lett å få tatt bilder av han heller, for det sto en japansk dame der som skulle holde han på tissen hele tida.  Men vi fikk til slutt knipset et, før vi beveget oss mot Monolitten som vi øynet i det fjerne. Noen trapper, noen flere nakne mennesker, noen blomsterbed – og så var vi der, nedenfor denne svære søyla bestående av, ja, nettopp -  nakne mennesker. 121 i tallet og 17 meter høy. Hogde ut i  granitt. Vi koste oss lenge i dette vakre kunstlandskapet. Vi fikk klatre litt på skulpturene, men ikke så høyt, for da fikk Hilde hjerteinfarkt.

Og vi gikk og gikk og gikk og gikk. En varm og lang tur, som til slutt gikk gjennom slottsparken, forbi slottet og kong Karl Johan, som sitter til hest og skuer nedover gata han har gitt navn til. Slottsvakten lot seg ikke distrahere, selv om Sara prøvde veldig hardt på å få han til lå le

Vi begynte å bli sultne igjen. Nå var det tid for mat. Det ble en deilig middag på Egon. At vi var tolv stykker som ikke hadde bestilt bord, var ingen hindring, her var det plass. Temperaturen var fin, og vi satt ute hele kvelden. Her var det virkelig god mat, og nesten alle hadde plass til dessert også.

Hjemme i leiligheten slokna vi rimelig fort. Vi var slitne etter en lang dag med mange positive inntrykk.

Spader brukt av russiske krigsfanger under 2. verdenskrig

Spader brukt av russiske krigsfanger under 2. verdenskrig

Kreativt og avkjølende

De voksne hadde lovet at vi skulle få sove litt lenge denne dagen. Deilig. Så det var en ganske uthvilt gjeng som tok trikken til Teknisk Museum på Kjelsås. Det første vi gjorde var å bore etter olje ved utstillingen til Norsk Olje og Gass. Det ble konkurranse her. Her kunne vi også se hvordan oljen har blitt til. Vi kunne lese om hvordan oljefunnet i 1969 skulle endre Norge for alltid, og at det er utrolig mange som jobber i oljebransjen. Vi fikk høre historier om hvordan det er ute på riggene og hvordan utstyret har utviklet seg opp igjennom tida. Og vi så at en oljerigg er skikkelig svær. Alt var veldig interessant

Det var mye annet å se på museet også. Vi testet vindkraft, bølgekraft og egen muskelkraft. Vi trimmet de «små grå» og ringte med gamle telefoner. Så hyggelig det måtte være å gå på besøk når man skulle ringe. Utstillingen om 2. verdenskrig gjorde inntrykk., spesielt utstillingen av spadene, brukt av russiske krigsfanger.

Vi kunne vært på Teknisk Museum i dagevis, men vi hadde andre planer også. Det var en liten badeplass ikke langt unna, og dit skulle vi. Dette ble en hyggelig time. Noen solte seg, mens andre badet. De som badet, delte vannet med noen nydelige stokkender, som velvillig delte plassen. De voksne passet på fra land og tok bilder. Dette var bare kos!

Shopping og heite saker

Tilbake på Oslo S, skiltes våre veier. Det var lagt inn ei økt med fri (les: shopping). Kravet var at ingen skulle gå alene, og vi skulle passe på hverandre. De fleste holdt seg til Karl Johans gate. Guttene var fort ferdig i butikkene og det ble avslapning i leiligheten. Jentene kom litt seinere tilbake med litt flere handleposer. Alle hadde hatt ei hyggelig stund.

Fra vi begynte å planlegge turen, ble det lagt inn ønske om å spise på indisk restaurant. Dette ønsket ble oppfylt. Det var en koselig indisk restaurant ikke langt unna. Her fikk vi store porsjoner og cola i glassflaske. Det var litt uvante og utfordrende smaker for noen, mens det for andre ikke kunne bli sterkt nok. Det var nesten som om vi så at det røyk av hodet. «Hot enough for you, my friend?». Og det ble visst sterkt nok til slutt.

Tilbake i leiligheten, ble det gjort forberedelser til hjemturen eller bare avslapning. Den obligatoriske skriveøkta ble utsatt til dagen etter for de fleste.

Litt vanskelig å få sove. Både den indiske maten og inntrykk fra dagen skulle fordøyes.

Avreisedag torsdag 7. juni

Det ble en travel morgen, men det gikk utrolig greit. Ti kofferter merket Repvåg Kraftlag fant veien både til Nasjonaltheateret stasjon, til riktig gate på flyplassen -  og jammen fant vi ikke riktig buss i Alta også. Vi var slitne, ikke mye lyd på hjemturen. Rektor hadde gitt oss fri dagen etter, og vi sendte en vennlig tanke til sjefen vår for det. Det var noen fornøyde ungdommer som ble hentet på bussholdeplassen i Havøysund.

 

Tusen takk for hjelpen!

Denne turen ble som sagt planlagt for om lag et år siden. Vi håpet på økonomisk støtte fra Stortinget, det fikk vi ikke. Vi var for unge. Dette er ingen tur som ligger i skolens planer, derfor var det heller ikke satt av penger til den på skolens budsjett. Siden dette allikevel var en skoletur, ble det bestemt at det ikke skulle koste elevene noe, det vil si foreldre og foresatte. Turen er stort sett finansiert gjennom sponsing. Vi ønsker å takke de som gjorde turen mulig for oss.

«Ingalill Olsen har mye av æren for at det ble en så vellykket tur. Hun organiserte og presenterte, skaffet til veie midler til oss, åpnet veier og ga av sin tid. Vi glemmer det aldri! Tusen takk!»

Repvåg Kraftlag er vår hovedsponsor. Vi besøkte dem på avdelingen i Havøysund like før vi dro. Her tok vi bilder, spiste godis og fortalte mer om planene våre. Vi fikk med oss capser, som vi gikk med store deler av turen. Vi fikk ikke bruke dem inne på Stortinget, men vi fikk meddelt hvem sponsorene våre var. Vi merket også koffertene våre med deres logo, og da vi kom tilbake til Alta, utbrøt en elev: «Det er ikke vanskelig å se hvilke kofferter som er våre, det står jo Repvåg Kraftlag på alle sammen!» Tusen takk!

Arctic Elektro AS  har gitt sitt bidrag til denne turen. Rune Mathisen har også velvillig tatt imot elever i forbindelse med ulike skoleoppgaver. Han stiller alltid opp. Elevene som har vært der, kommer fornøyde tilbake. Tusen takk!

Lions Club Havøysund ønsket også å være med å støtte denne skoleturen. Tusen takk!

Frydenbø Industri Havøysund AS ville også hjelpe oss på veien til Oslo. «Det er klart vi må få dere på tur!», var svaret vi fikk derfra. Elever har også ved flere anledninger vært på bedriftsbesøk hos Slippen, nå Frydenbø Industrier, og de er alltid tatt veldig godt imot. Tusen takk!

Cermaq Norway  AS var også interessert i å bidra. Tusen takk!

Coop Prix Havøysund SA lagde noen flotte fruktkurver til oss, som ble brukt til gevinster på konvoluttlotteri. Disse betalte vi svært lite for. Tusen takk! Og selvsagt en takk til de som kjøpte lodd!

Takk til rektor Roy som lot oss dra på skoletur, og som lot oss avspasere dagen etter at vi kom hjem. Tusen takk!

Vi vil også takke alle de greie foreldrene våre som på flere måter har stilt opp. Takk til Geir, Kjetil og Ottar som kjørte oss til flyplassen, og takk til dere som tilbydde dere å gjøre det. Takk til Kathrin som tok seg fri fra jobben for å bli med oss.

Og ikke minst, takk til oss selv! Vi er en klasse som trives godt i hverandres selskap og vi passer på hverandre. Hos oss er det alltid plass i ringen. Vi sitter igjen med mange flotte minner, og håper flere klasser får muligheten til å reise på en slik tur.

Tusen takk for turen!

Artikkeltags