Marker nyttår uten å skremme dyr til døde

RAKETTOPPSKYTING: Vi burde vi gå inn i nyåret med stillhet og respekt, mener forfatteren.

RAKETTOPPSKYTING: Vi burde vi gå inn i nyåret med stillhet og respekt, mener forfatteren. Foto:

Av

Årets verste dag er over. Terrornatta, nyttårsragnarokk - de nye betegnelsene på nyttårsaften som viser at vi har glemt hva vi feirer. Et nytt år. Det burde vi gå inn i med stillhet og respekt, skriver Jenny Rolness i Dyrenes rett.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I stedet handler det om å skape mest mulig støy. Den stille nattehimmelen omgjøres til et inferno av eksploderende raketter. Det er for mange blitt et uhyggelig syn, et bilde på menneskelig uforstand og hensynsløshet.

Mange krever forbud mot fyrverkeri. Enkelte kommuner har innført egne forbud og noen butikker har sluttet å selge fyrverkeri. Det bør bli flere. Vi trenger en annen form for nyttårsfeiring - en som ikke skremmer livet av dyr. Bokstavelig talt.

De fleste dyreeiere har sett det. Skjelvende hunder og andre familiedyr og husdyr. Dyr som blir paralyserte av skrekk, som gjemmer seg eller prøver å grave seg i sikkerhet. Dyr med så voldsomme skjelvinger at man bekymrer seg for om de vil overleve. Noen tar med dyrene på hytta, bare for å oppleve at det er fyrverkeri der også. Andre setter ørebeskyttere på dyrene eller får tak i beroligende medisin. For alle som prøver å roe ned livredde dyr gjennom en lang kveld og natt er også nyttårsaften et mareritt.

Man gruer seg til nyttårsaften og prøver å komme seg gjennom den. Men mange steder smeller det også de neste dagene, selv om reglene er klare. Det er forbudt å bruke fyrverkeri andre dager enn nyttårsaften mellom kl. 18 og 02.

Når det hele er over og tomme raketthylser ligger strødd som et vondt minne, kommer nyhetssakene. De som alltid kommer. Hus som er brent ned, lyngbranner, øyeskader, dyr som har flyktet og dyr som har dødd av hjertesvikt eller skader. Leteaksjoner etter rømte hunder og andre dyr pågår inn i nyåret. Men enda verre er følgene for de ville dyrene.

Et internasjonalt forskerteam basert i Nederland brukte værradar til å overvåke bevegelsene til fugler på nyttårsaften. Data viste at titusener av fugler eksploderte i flukt rundt midnatt når fyrverkeriet startet. De panikkslagne fuglene nådde høyder på 500 meter, der de fløy i tette flokker i 45 minutter. Fugler ser dårlig i mørke og kan i panikk fly inn i bygninger, trær og kraftledninger.

År etter år, på ulike steder i verden, møtes folk med synet av døde fugler første nyttårsdag. Det skjedde i Roma i år, med hundrevis av døde fugler i gatene. Det skjedde to år i byen Beebe i Arkansas, med tusenvis av døde fugler. Det skjer i Norge også. Ingen vet hvor mange fugler som dør nyttårsnatta.

Verdens fugler forsvinner i alarmerende tempo. Årsakene er særlig befolkningsvekst, habitatødeleggelse, intensivt jordbruk, forurensing og klimaendring. I tillegg dreper vi dem med fyrverkeri.

Det trengs et forbud mot fyrverkeri, og det bør komme fort. I stedet kan det arrangeres miljøvennlig lys- og lasershow, slik to svenske kommuner har innført. Vi bør markere det nye året med stillhet, vise at vi går inn i et nytt år der vi tar hensyn til andre og tar vare på livet rundt oss. Ikke som nå - med et inferno av smell og spetakkel som viser at vi har tenkt å fortsette som før og bare ta hensyn til oss selv.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken