Mange tegn på nepotisme i Tana kommune

SLÅR ALARM: Børre Steinar Børresen peker på det han mener er tegn på nepotisme i Tana kommune.

SLÅR ALARM: Børre Steinar Børresen peker på det han mener er tegn på nepotisme i Tana kommune.

Av

– Min egen kommune gjennomlever en tilstand som går ut over befolkningen, skriver Børre Steinar Børresen.

DEL

MeningerJeg kjenner på ubehaget ved å skrive dette innlegget. Jeg ønsker i denne valgkampen å bruke tiden på alle våre forslag som vil gjøre Tana til en bedre kommune å bo i. Men jeg må dessverre også skrive om det som langt fra er bra. Fordi min egen kommune gjennomlever en tilstand som går ut over befolkningen. Det er for mange tegn på nepotisme. De er med og forklarer tilstanden her.

Men hva er nepotisme: Ifølge jusleksikon.no defineres dette slik:

«Nepotisme (av lat, nepos; "nevø", etterkommer) betegner favorisering av slektninger, ektefelle eller venner, og det å sette kjennskap foran kompetanse i forbindelse med utnevnelser.

Begrepet kom i forbindelse med middelalderens paver, som ofte utnevnte sine nevøer til viktige verv i Den katolske kirke. Praksisen anses i moderne tid som en form for korrupsjon.»

Jeg vil i denne omgang se på to viktige ansettelser gjort i denne kommunestyreperioden, og ikke minst omstendighetene rundt det.

Tana kommune har siden 1998 hatt et delegasjonsreglement som bl.a. viser hvilken myndighet som er delegert rådmannen. Reglementet har vært i tråd med intensjonen i Kommuneloven; Det er rådmannen som har alt ansvar for budsjettrammer og personalpolitikk gjennom de føringer kommunestyret har lagt. Politikerne kan kun klandre én ansatt: Rådmannen. Politikerne kan ikke blande seg inn i de enkelte enheter i kommunen og andre enkeltansatte.

Et år ut i inneværende kommunestyreperiode ble delegasjonsreglementet endret av kommunestyret. Den store og prinsipielle endringen er at formannskapet da overtar rådmannens tilsettingsansvar for ledere under rådmannen. Man må betrakte dette som en svært dramatisk endring.

Siden jeg har vært borte fra kommunen siden 2010 og ikke fulgt de politiske saker, måtte jeg oppdatere meg. Som ordførerkandidat ved kommunevalget må jeg vite hva som har skjedd og hvorfor det har skjedd.

Jeg skrev derfor et brev til rådmannen 5. juli med følgende spørsmål (brev nummer 1)

1. Var det rådmann eller ordfører som foreslo å endre delegasjonsreglementet?

2. Hva var begrunnelsen for å endre delegasjonsreglementet når kommunestyret med hjemmel i kommuneloven av 1993 hadde lagt dette ansvaret til rådmannen allerede før tusenårsskiftet ?

3. Hvor mange ansettelser av ledere ble foretatt av formannskapet, og hvilke lederstillinger var det snakk om?

4. Hvem gjorde det praktiske arbeidet med

å utforme stillingsannonser i samråd med de tillitsvalgte hvor også krav til ønskede kvalifikasjoner ble drøftet,

5. informere søkere om stillingens innhold,

6. vurdere søkernes kvalifikasjoner og

7. intervjue disse før formannskapet ansatte dem?

8. Hvem fastsatte lønnen til de lederne som formannskapet ansatte, og hva ble deres årslønn fastsatt til?

9. I april 2019 går kommunestyret tilbake til tidligere praksis.

Ble ordningen evaluert i forkant, og hva er begrunnelsen for et nytt delegasjonsreglement nå?

10. Fikk endringen av delegasjon noen innvirkning på rådmannens lederavtale med tanke på lønn og evt. andre ordninger etter 2015, og evt. hvilke?»

Jeg skrev videre i brevet:

«Jeg ber også om få oversendt kopi av arbeidsavtalen mellom Tana kommune og rådmannen som forelå før endringen (2015) i delegasjonsreglementet og den som gjelder nå, inkludert lønnsfastsetting og vilkår/betingelser ved evt. avslutning av arbeidsforholdet.

Siden jeg ikke har vært aktiv folkevalgt siden 2010 i Tana, trenger jeg å bli oppdatert på status.
Og som 1.kandidat på vår liste ved høstens valg trenger jeg å bli fullt ut oppdatert på og forsikret om at det er ryddige og transparente forhold rundt tilsettinger generelt og lederstillinger spesielt.
Alle som er faglig kvalifisert for lederstillinger skal kunne søke og bli vurdert på en seriøs måte, og det skal ikke kunne skapes tvil om det er blitt tatt usaklige hensyn ved ansettelser i Tana kommune.
Ikke minst av hensyn til de øvrige ansattes krav om å bli ledet og veiledet av en profesjonell leder, er det svært viktig at det ikke kan reises tvil om kommunens ansettelsespolitikk. I verste fall kan kommunen miste nøkkelpersonell om det er tilfeldigheter og andre hensyn som avgjør hvem som får stillinger.»

Jeg fikk følgende svar på mine spørsmål til rådmannen:
«Delegasjonsreglementet ble endret den 17.11.16 i KST-sak 59/2016 etter forslag fra ad-hoc-utvalg bestående av ordfører, hovedutvalgsledere, Tone Orvik Kollstrøm og Einar Johansen. Du finner hele saken i kommunens innsynsmodul (www.tana.no, einnsyn, utvalg).

Formannskapet har ansatt kommuneoverlege, virksomhetsleder i botjenesten, virksomhetsleder for helseavdelingen, leder av utviklingsavdelingen, personalleder, virksomhetsleder ved sykeavdelingen og rektor for Tanabru skole. Administrasjonen gjorde saksbehandlingen for disse stillingene. Da det ble kjent at Frank Ingilæ søkte stillingen som utviklingsleder, ble denne prosessen overtatt av ekstern konsulent som saksbehandlet til formannskapet. Lønn for lederstillingene er forhandlet administrativt. Rådmannens betingelser forhandles av formannskapet som behandler saken i lukket møte.»

Av disse 7 tilsettinger, er to av stillingene spesielt interessante: Virksomhetsleder for helseavdelingen og leder av utviklingsavdelingen. Den første stillingen er gitt Per Ivar Stranden, gruppeleder i Ap i kommunestyret og dermed rådmannens sjef. (Som leder av helseavdelingen er Stranden underlagt rådmannen).
Som utviklingsleder er nåværende ordfører ansatt, og får dermed rådmannen som sin sjef fra tiltredelsestidspunkt.
Og bare for å ha sagt det: Alle kan søke på en hvilken som helst stilling i Tana, også politikere. Men da er det svært viktig å følge spillereglene slik at alle søkere deltar på like konkurransevilkår! Når noen blir ansatt i konkurranse med antatt sterkere søkere, bør det ringe i varselsklokker.

Jeg fikk altså svar på noen av spørsmålene, men ikke de viktigste. Jeg skrev derfor tilbake til rådmannen og ba om svar på resten. Her et utdrag av mitt brev

Brev 2:

«Fint om du kan svare konkret på spm. 1, 2, resten av 4, 6 (vdr evaluering) og 7»

Det er ikke enkelt å søke opp informasjon om saksutredningen som ad-hocutvalget forholdt seg til. Jeg regner med at den vil være utdypende nok som svar på spm. 2?
Kan du sende kopi av den til meg som mailvedlegg?

Noen spørsmål til slutt:

a) Hvem var den eksterne rådgiver kommunen brukte i ansettelsen av FI som utviklingssjef?

b) Hvorfor ble det ikke brukt ekstern rådgiver for de øvrige stillinger tilsatt av formannskapet – siden kommunestyret tydeligvis ikke hadde tillit til at rådmannen kunne ansette?

c) Rådmannen gjør altså alt arbeid vdr. forberedelser av seks ansettelser og slik legger alle føringer på hvem som er aktuelle/uaktuelle og hvem som skal innstilles. Formannskapet tar deretter avgjørelsen. Ansettelsene skjer altså på et rent politisk grunnlag, og rådmannen var involvert i dette. Er ikke dette en meget uryddig og tvilsom arbeidsgiverpolitikk som det gamle delegasjonsreglementet (fram til høsten 2016) ville ha forhindret - om det ikke var blitt endret?

Jeg klarer fortsatt ikke forstå hvorfor man endrer delegasjonsreglementet i 2016 for deretter – ETTER at Frank Ingilæ er ansatt som utviklingssjef går tilbake til prinsippene i det gamle når man vedtar et nytt i vår. Hva er begrunnelsen for denne «unntakstilstanden»?

Utenfra kan det se ut som om enkelte stillinger er tiltenkt bestemte personer, og vil i så fall oppleves som grovt urettferdig overfor kvalifiserte søkere.

I andre kommuner kan slikt betraktes som korrupsjon og myndighetsmisbruk (i beste fall i grenseland!). Uansett skaper det berettiget tvil om Tana kommune som profesjonell og ryddig arbeidsgiver.

Hva tenker rådmannen om sin rolle i dette? Ble politikerne advart mot en slik praksis ?»

Svaret jeg mottok fra rådmannen var kort, men oppsiktsvekkende:

«Rådmannen velger å besvare den viktigste problemstillingen som reises i ditt skriv:

Ja, offentlige virksomheter må kunne forvente et minimum av saklighet i henvendelser som ønskes saksbehandlet.»

Jeg trodde ikke hva jeg leste, og måtte derfor lese det flere ganger.
For det første har jeg ikke reist en slik problemstilling, For det andre er det ikke opp til rådmannen å definere hva som er «viktigst». Og for det tredje er det en utillatelig arroganse å besvare et skriv med et stempel av sakligheten.

Rådmannen skal svare på de spørsmål han får. Også de han ikke liker.

Rådmannsstyrt kommune

Det som gjør denne saken ekstra pinlig for Tana kommune, er at Aps gruppe fikk sine støttepartier med på å redusere antall medlemmer i formannskapet til kun 5, lovens minstetall og som gjelder kommuner med under 13 medlemmer. Opposisjonen fikk en, Einar Johansen som etter en periode som uavhengig tok overgang til Ap. Posisjonen hadde dermed absolutt flertall. Men dette blir ytterligere komplisert av at det viktige utvalget for å utøve et godt trepart-samarbeid – administrasjonsutvalget – også ble uten opposisjon (de samme politikere som i formannskapet). Dette er en kraftig svekking av både vårt lokaldemokrati og trepart-samarbeidet!

I klartekst betyr dette at rådmannens makt går gjennom hans trofaste medspillere i det politiske system. Tana er i praksis rådmannsstyrt.

Opposisjonen er borte og de ansattes organisasjoner innkalles kun til å drøfte saker hvor rådmannen og ordføreren ønsker endringer i samsvar med enighet mellom politisk og administrativ toppledelse jf protokoller for adm.utvalget.

Jeg har de siste månedene fått en rekke henvendelser på hvordan ledere i rådmannens maktkrets er blitt tilsatt i konkurranse med antatt sterkere søkere, både interne og eksterne.

Min tillit til rådmannen har svekket seg etterhvert som jeg har snakket med involverte og lesing av sak etter sak. Rådmannens svar på mitt siste brev fjernet siste rest av tvil.

Jeg ringte ordfører Frank Ingilæ for å få en beklagelse for måten rådmannen svarte meg på. Det ville ikke ordføreren gjøre – selv om han fortsatt er rådmannens sjef! Det svekker ikke inntrykket av at nepotisme har rammet vår kommune. Tvertimot.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags