Forsvaret planlegger å fjerne 245 stillinger innenfor økonomi- og budsjettoppgaver ute i avdelingene og sentralisere ansatte i et hovedkontor i Bergen. Om dette er en god idé, må Forsvarets organisasjoner selv svare for. Men det kommer stadig flere signaler på at det ikke er det.

Om vi tar utgangspunkt i Garnisonen i Porsanger, ser vi at en slik omlegging fjerner en viktig støttefunksjon for HV-17, Finnmark Landforsvar og Porsanger Bataljon. Dette er militærfaglige argumenter som Forsvaret selv må ta internt i sine organisasjoner, men at det nå kommer bekymringsmeldinger fra avdelinger må tas på alvor.

Så har denne saken også betydning fra et lokalpolitisk ståsted av flere grunner. Økonomiavdelingene har ansatte som sitter i stillingene over mange år og dermed representerer bosatte i kommunene der Forsvaret er etablert, de er det ikke for mange av. Frafall av slike arbeidsplasser er derfor særlig viktig for vertskommunene som ellers opplever stor grad av pendling i tilknytning til Forsvaret.

Et viktigere argument er tapet av virksomhetsforståelse. Vi har sett mange eksempler på at sentrale direktiver har gitt grelle utfall når en har manglet lokal kunnskap. Det mest åpenbare er arbeidet til Forsvarsbygg, ute i avdelingene humoristisk kalt Forsvarets bjørnetjeneste. I sitt arbeid med å ta ned bygningsmassen startet en med å avhende bygg. Det som ikke kunne selges skulle rives. I sin iver etter å oppnå målsettingen om antall kvadratmeter avhendet rev en overbygde oppstillingsplasser for kjøretøy og forsvarsstillinger. Dette var bygningsmasse som ikke påførte Forsvaret kostnader, men opplagt var av verdi.

På GP pågikk rivningsarbeidet så lenge at en knapt hadde fått revet hallene før de militære kjøretøyene ble stilt opp på samme tomta, men nå ute i regn og snø. Rivningen av de opparbeidede forsvarsstillingene i Kløfta ved E45 eller Rokka ved E6 sør for GP kommer heller ikke til å bli noen solskinnshistorie. Man trenger ikke være økonom for å se at det å rive noe for så å bygge det samme opp igjen er dårlig bruk av ressurser. Og la en ting være klart, rivningen av hallene på GP framsto som uforståelig hele veien, det ga ingen mening og ville aldri vært gjennomført uten en «effektiv» sentral ledelse.

Som vertskommune er det viktig med at avdelingene har lokalkunnskap og forståelse for øvrig samfunnsliv. Dialog rundt bruk av lokalt næringsliv, om tilrettelegging for boligbygging og til samarbeid om brannberedskap, alt krever lokalkunnskap. Og den blir ikke større eller bedre gjennom et hovedkontor i Bergen.

Når ordføreren i Målselv, Bengt Magne Lundheim, har vært ute og varslet om saken, er det fordi den betyr noe også for vertskommunene. Skal vi få mer åpenhet om konsekvensene av å fjerne økonomi og budsjettkompetanse i avdelingene tror jeg tiden er inne for støtte Senterpartiets ordfører i Målselv. Høyre kommer til å løfte saken i førstkommende fylkesting i Troms og Finnmark, men vel så viktig er en reaksjon fra kommuner som Sør-Varanger, Porsanger, Harstad, Bardu, Tjeldsund, Harstad, Sørreisa og Evenes, som også kan bli berørt.