Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Utbyggingen av vindturbinanlegget på Fosen berørte reindriftssamer i Fosen Njaarke – sitje (Fosen reinbeitedistrikt)
Byggingen av Fosen vindturbinanlegg begynte i 2016 og var ferdigbygget i 2020.
Har utbyggingen av dette vindturbinanlegget hatt noen avgjørende negativ betydning for den samiske reindriften i området? Jeg sikter her til reindrifta til Fosen reinbeitedistrikt som holder til der. Jeg kan ikke se at dette har hatt noen avgjørende betydning, om en tar utgangspunkt i reintallsutviklingen i området i perioden fra 2015 til og med 2022.
Antallet reinsdyr i området var i 2015/2016 på 1900 reinsdyr.
Antallet reinsdyr i området var i 2021/2022 på 1794 dyr.
Nedgang i antallet reinsdyr i det berørte reinbeiteområdet var i perioden 2015 -2022 på 106 reinsdyr Dette utgjør en relativ nedgang på 5.5 %.
(I Nord-Trøndelag reinbeitedistrikt var det i året 2013 14 093 reinsdyr. I året 2022 var det 13 990 reinsdyr. En nedgang i perioden på 103 reinsdyr i Nord-Trøndelag.)
Litt om Fosendommen
I Høyesterett sin redegjørelse for innholdet i Fosendommen kan en blant annet lese dette:
«Basert på lagmannsrettens bevisvurdering kom Høyesterett til at vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur på Fosen. (Uthevet av undertegnede.) På den bakgrunn så Høyesterett det slik at reineiernes rettigheter vil være krenket hvis det ikke settes inn tilfredsstillende avbøtende tiltak. Høyesterett sa seg enig med Fosen Vind DA i at hensynet til «grønt skifte» og økt fornybar energiproduksjon er viktig. Fordi det forelå andre – og for reindriften mindre inngripende − utbyggingsalternativer som kunne ivaretatt dette hensynet, var det imidlertid i dette tilfellet ikke tale om en kollisjon mellom miljøhensyn og reineiernes rett til kulturutøvelse.
Lagmannsretten fastsatte i sin avgjørelse en betydelig erstatning for vinterfôring av reinen i innhegning og mente at retten til kulturutøvelse med dette ikke var krenket. Etter Høyesteretts syn knytter det seg så store usikkerheter til en slik løsning at den på det nåværende tidspunktet ikke kan få betydning i en vurdering av om SP artikkel 27 er brutt. Videre fremhevet Høyesterett at domstolene uansett ikke kan bygge på et slikt tiltak som ledd i ekspropriatens tilpasningsplikt.»
(SP er en forkortelse for «FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter».)
https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2021/hoyesterett-sivil/hr-2021-1975-s/
Kommentar: De to avgjørende premisser i domsavsigelsen er for det første at «vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur på Fosen.». Det andre premisset er at utbyggingen av vindturbinanlegget på Fosen på grunn av ovenfor gitte påstand, krenker innholdet i artikkel 27 i «FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter» som Norge har ratifisert og implementert i Grunnloven i sin helhet. I denne artikkelen i SP heter det at «I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.»
Her står ordet nektes sentralt. At et tiltak kan ha «vesentlig negativ effekt» er ikke det samme som at tiltaket innebærer en nektelse. Ordet vesentlig er for øvrig et tøyelig og svevende begrep som Høyesterett ikke har definert nærmere. Høyesterett har dermed i sin domsavsigelse omdefinert innholdet i artikkel 27 fra å være noe som gjelder for tilfeller som innebærer en nektelse til noe som gjelder for tilfeller som har en «vesentlig negativ effekt». Hadde FN sine medlemsland ment at denne artikkelen skulle dreie seg om tilfeller som innebærer en «vesentlig negativ effekt» så hadde dette selvsagt blitt skrevet inn i artikkelen. En slik vidtgående omdefinering av innholdet i denne artikkelen, gjeldende for norsk internrett, har ikke Høyesterett mandat til å gjøre. Det er det kun Stortinget som har.
Det er nå det ene.
Det andre er at en nedgang på 106 reinsdyr eller på 5,5 %, for de berørte reindriftssamene i perioden, fra og med 2015 til og med 2022, kan ikke under noen omstendigheter klassifiseres som noe som har hatt en «vesentlig negativ effekt» for de berørte reindriftssamene.
Konklusjon: Høyesterett ble villedet når det gjelder sin oppfatning om hvilke konsekvenser som utbyggingen av vindturbinene på Fosen kunne få for de berørte reindriftssamene. Det andre er at Høyesterett la et annet innhold i artikkel 27 i «FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter» enn det som faktisk står nedfelt i nevnte artikkel og la dette til grunn i sin domsavsigelse.
Til slutt: En reduksjon av antallet reinsdyr for de berørte reindriftssamene på Fosen på 5,5 %, i perioden fra og med 2015 til og med 2022, kan neppe sies å være et brudd på menneskerettighetene. Dette uansett hvilken menneskerettighetskonvensjon eller artikkel i disse konvensjonene en velger å henvise til.