Lite som tyder på at nedleggelse av UP er en god idé

VIKTIG INNSATS: Utrykningspolitiet gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten på veiene, mener redaktør Anniken Renslo Sandvik.

VIKTIG INNSATS: Utrykningspolitiet gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten på veiene, mener redaktør Anniken Renslo Sandvik. Foto:

Utrykningspolitiet i Troms og Finnmark skal legges ned i ett år. På veiene er det lite som tyder på at det er en god idé.

DEL

MeningerDet er 1. mai, sol og nesten vindstille, og jeg legger dagens joggetur til E75 ut av Vadsø i retning Vardø. Allerede i første nedoverbakke husker jeg hvorfor jeg ikke gjør det så ofte, og det til tross for at det knapt finnes finere asfaltstrekninger å ferdes på i dette landet.

Da kommer nemlig først bil kjørende imot meg. Den kommer fort, og selv om han nærmer seg en bakketopp når han må passere meg, bremser han ikke ned for å avvente til han har fri sikt, han legger seg ut og raser forbi.

Det samme gjentar seg en halv uke seinere, da har jeg tatt ut sykkelen og befinner meg på samme strekning. Denne gangen er det Kiby-svingen jeg nærmer meg da en bil legger seg ut for å komme forbi. Uten anelse om hva som venter noen meter foran i veibanen.

Disse historiene er to av mange fra mine opplevelser som myk trafikant på Europavei 75. Det er mange rette strekninger og lite trafikk, og fristelsen for å dra på litt ekstra, synes å være stor, også når det befinner seg gående og syklende i veibanen. Det er ikke bare mine observasjoner som tilsier dette. Den siste måneden har Utrykningspolitiet jevnlig rapportert om bøter og beslaglagte førerkort. 30. april mistet en sjåfør lappen etter å ha holdt 126 kilometer i timen i 90-sone i Alta, ti dager etter at en annen sjåfør ble tatt i 140 kilometer i timen på samme sted. I Nesseby førte 105 kilometer i timen i 80-sonen til bot på 6.400 kroner og tre prikker på førerkortet 6. mai. En ung mann står også tiltalt i Øst-Finnmark tingrett for å ha kjørt i 130 kilometer i timen i 80-sone i Berlevåg i slutten av april.

Geir Marthinsen, regionsjef i Utrykningspolitiet, tar naturlig nok avstand fra slik atferd på veien.

– Det farligste er om det kommer en hindring som gjør at man ikke kan svinge unna, da er konsekvensene store. En slik hastighet har ingenting å gjøre på veiene her nord, uttalte han til iFinnmark i forbindelse med Berlevåg-saken.

Men han kan også fortelle at andelen av befolkningen som følger fartsgrensen, stiger år for år. I 2019 var status at 61,5 prosent av bilistene opptrådte lovlydig, mens målet er 70 prosent ved utgangen av 2022.

– Det skal nok skje et under om vi klarer å nå det om noen år, men vi er på riktig retning, sier Marthinsen til iFinnmark.

Undrenes tid har i så tilfelle ikke nådd Finnmark ennå. Snarere tvert imot, mener UP selv. Som et prøveprosjekt, skal nemlig ansvaret for trafikksikkerhet i nord flyttes fra UP til politidistriktene i Troms og Finnmark. Formålet er å se om det er mulig å styrke vakt- og beredskapsordningen i distriktet uten at den samlede trafikk- og kontrollinnsatsen svekkes. Det har UP-sjef Steven Hasseldal liten tro på.

«Troms og Finnmark ønsker å ha disse mannskapene tilgjengelig, og dermed bedre responstiden og beredskapen, samtidig som man opprettholder trafikktallene. Det er jeg skeptisk til at man vil klare i det lange løp. Jeg er skeptisk til om de vil prioritere trafikkfeltet, og det er viktig, for det er et høyt antall overtredelser der,» sier han til Politiforum.

Og det er jo akkurat det som er spørsmålet. Selv om det fastholdes at mannskapet som kommer fra UP, fortsatt skal jobbe med trafikksikkerhet i politidistriktet, er budskapet også at beredskapen innenfor andre politioppdrag skal bli bedre.

– Jeg ser behovet for en helhetlig tilnærming på polititjenesten. Vi har få mennesker i Finnmark, og vi har forholdsvis mange UP-patruljer og lite politi ellers. Da tenker vi at det hadde vært bedre å få en helhetlig tilnærming, så vi kan prioritere både beredskapstjeneste og trafikktjeneste, sier politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt.

På Twitter uttrykker hun seg enda klarere om hva hun mener: «Det å vekte trafikk vesentlig høyere enn vold mot eldre, vold mot kvinner, overgrep og alvorlige narkotikaforbrytelser, er en prioritering jeg mener vi må se nærmere på».

Alle kan selvfølgelig være enige om at vold mot eldre, vold mot kvinner, overgrep og alvorlige narkotikaforbrytelser er former for kriminalitet som politiet må prioritere. De fleste av oss vil også mene at det er viktigere at politiet rykker ut etter en henvendelse på nødnummeret enn at det står mannskap i veikanten med laser, deler ut bøter og beslaglegger førerkort. Men det er nettopp disse sammenlikningene som gjør det nødvendig å beholde UP som et eget særorgan. Det betyr ikke at de andre områdene skal nedprioriteres, men at staten må sørge for at hvert politidistrikt har det mannskapet som trengs for å opprettholde en forsvarlig vakt- og beredskapstjeneste.

I Vadsø er tillitsvalgt Kim Pleym sikker på at flyttingen av UP-mannskapet vil føre til en nedprioritering av trafikkfeltet.

– Når «generalisten» skal gjøre alt, så prioriteres etterforskningen, det er der man har restanser og måltall. Områder som trafikk og forebyggende arbeid vil klart vike for etterforskningen. Det ser man bare på dagens tjenestesteder der alle jobber med de samme oppgavene. Man er helt avhengig av å ha dedikerte folk til de forskjellige oppgavene for at det skal bli tatt tak i og prioritert, samt fulgt opp. Ellers vil man alltids stå i et dilemma om hva som er viktigst, sier han til iFinnmark.

Han mener løsningen heller må være å styrke vakt- og beredskapstjenesten ved å fylle eventuelle vakante stillinger og omprioritere ressurser i distriktet. Kanskje kan etterforskerne bidra inn i vaktlista hver fjerde eller femte helg, foreslår han.

– Men dette forutsetter jo at ikke alle slike stillinger sentraliseres for å lage såkalte robuste fagmiljøer, sier han, som mener politiet har vært gjenstand for en massiv sentralisering under politireformen.

– Dermed har flere stillinger blitt flyttet inn til de større stasjonene i de større byene. Det sier seg selv da at man har færre å ta av om man ønsker å bruke flere på vakt- og beredskap. Dette bidrar også til turnover, fordi man tar bort muligheten til å avansere om man bor og jobber ved et mindre tjenestested, sier han.

De siste årene har historiene vært mange om politiet som ikke har rykket ut på meldinger fra befolkningen, og det vil helt klart være en stor styrke om man kan tilføre flere ressurser til vakt- og beredskapsordningen. Men å ta dem fra politistyrkene som i dag har fullt fokus på trafikksikkerhet, det høres ikke bra ut for oss som ferdes på veiene.

UP-leder i Nordland, Troms og Finnmark Geir Marthinsen sier det på en treffende måte til Politiforum:

«Hvis det er for få politifolk til å håndtere vakt og beredskap, burde man kanskje heller styrke politiet på disse områdene, og la UP fortsette å trygge trafikken, og sette en stopper for rusførere.»

Det ville i hvert fall alle tjent på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags