Ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun, har fått ansvar for energipolitikken til Arbeiderpartiet og går hardt ut i Aftenposten denne uken. Hun mener at overføringskablene mellom nord og sør for Dovre må bli bedre. Det kan være mange gode grunner til å gjøre dette, men Stavanger-ordføreren velger å begrunne det med rettferdighet. Det er nemlig urettferdig at vi i Nord-Norge har billig strøm og dette må opphøre sporenstreks.

Hvis jeg prøver å tolke Nessa Nordtun i beste mening, er dette i beste fall en politiker som har misforstått kraftig både tilgangen på strøm i nord, hvordan slike overføringskabler fungerer og viktigst av alt: Hva rettferdighet egentlig er.

Sannheten er at per i dag har vi strøm så vi klarer oss i nord. Det skal imidlertid ikke mye til for å rokke ved dette bildet. En eller to store industrietableringer er nok til å dytte oss utenfor kanten og medføre at vi ikke vil ha samme gode tilgang på billig strøm som i dag. Dersom man bygger bedre overføringskabler til sør av rettferdighetsårsaker, vil dette kun ha en effekt: Det vil gi høyere priser i nord og nøyaktig de samme prisene som i dag, i sør.

Om Arbeiderpartiet sørover i landet tror at dette handler om rettferdighet, håper jeg de tar noen runder med sine nordnorske kolleger. I Nord-Norge bor vi grisgrendt. Vi får ikke de samme etableringene man gjør sørpå. Vi har lengre og kaldere vintre. Vi får ikke offentlige arbeidsplasser kastet etter oss og vi sliter med at vi ikke har nok folk til å besette alle stillingene vi har ledige her oppe. Og nå har vi fått et fortrinn. Et eneste fortrinn. Det er strømmen og den vil Arbeiderpartiet ta fra oss så fort de kan, fordi det er urettferdig at man betaler mer for strøm i Stavanger enn i Skarsvåg. Det viktigste er nemlig ikke at noen får det bedre, men at alle skal ha det like kjipt.

Strømkrisen er kompleks og vanskelig. Det er ingen quick fix. Sannheten er at vi har koblet vår billige strøm på et ikke-fungerende europeisk marked som ikke evner å produsere grønn energi på egenhånd. Samtidig har ikke politikerne våre satt klare grenser for eksport, slik at magasinene tømmes. Det er en skummel situasjon å være i og i verste fall har vi rasjonering av strøm sør for Dovre i vinter.

En ting er imidlertid sikkert: Vi løser hverken situasjonen i Norge eller i resten av Europa med å koble oss i nord på det sørnorske strømnettet. Jeg tror jeg snakker på vegne av de fleste andre i landsdelen når jeg sier at jeg er rimelig lei av politikere som går ut i media på måten Arbeiderpartiet har gjort i denne saken. Det føles for meg som vi er en byrde for landet og at vi ikke er viktige nok til å nyte godt av billig strøm. Mon tro om situasjonen var motsatt, med rekordhøye priser i nord og lave i sør. Ville det vært synd i oss da? Jeg tviler.

Arbeiderpartiet – og for så vidt alle de andre politiske partiene – bør være mer opptatte av å løse strømkrisen enn å gjøre strømmen dyrere i Nord-Norge. Jeg vil tippe at dersom jeg klaget på været i Nord-Norge til ordføreren i Stavanger, så ville hun ha bedt meg flytte sørover. Vel, Kari Nessa Nordtun og samtlige andre «strømsyke» søringer er hjertelig velkomne til å flytte nordover. Her oppe har vi, i tillegg til billig strøm, mye hjerterom, arbeidsplasser og en nordnorsk kultur som handler om å gjøre det beste med den hånden du har fått utdelt.

Det er nesten fristende å omdøpe Frankrikes motto «Likhet, frihet og brorskap» til «Likhet, frihet og strømskap». For brorskap er det lite spor av i utspillene fra våre brødre og søstre sør for Dovre, om dagen.