TV-lisensen

Artikkelen er over 8 år gammel

«Det viktige er at hensynet til en solid allmennkringkaster ligger i bunnen.»

DEL

(Finnmark Dagblad) ¤ Det er få avgifter som skaper slikt sinne som kringkastingsavgiften. Avgiften ble innført i Norge så tidlig som i 1924, men i 1957 kom TV-lisensen slik vi i hovedtrekk kjenner den i dag. TV-lisensen betales av alle som eier eller bruker TV eller andre mottakere av TV- og radiosignaler, og formålet er å finansiere en allmennkringkaster.

¤ Nå skyter debatten om TV-lisens fart. Til Dagens Næringsliv lørdag sier Kåre Simensen, Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann i Stortinget, at en NRK-lisens ikke kan forsvares i evighet, og at han vil ha en debatt om lisensen. Det er på det rene at det ikke her er snakk om et soloutspill, men sannsynligheten er stor for at Ap er splittet i synet på denne avgiften. Trolig er det også for å komme på banen i forhold til Fremskrittspartiet som har foreslått en medielisens som skal være nøytral, og dermed ikke øremerket NRK.

¤ Simensen og mange andre politikere har helt rett i at de må ta konsekvensen av den nye mediehverdagen, men vi vil allerede nå advare mot å fjerne tilskuddet som gjør det mulig å drive en statseid men frittstående allmennkringkaster. Et uavhengig kanal er til syvende og sist en garanti for et fungerende demokrati. NRK har muskler til å drive undersøkende og avslørende journalistikk, nettopp fordi kanalen har faste inntekter, mens andre reklamefinansierte TV-kanaler har valgt å tone ned gravejournalistikken som skal avdekke maktmisbruk, overtramp og andre uregelmessigheter i samfunnet.

¤ Samtidig er det all grunn til å møte forslaget fra Høyre og Venstre om et tilskudd over statsbudsjettet med skepsis, fordi det vil medføre en større uforutsigbarhet for allmennkringkasteren. Det samme gjelder forslag fra politikere som vil ha et reklamefinansiert NRK. Årsaken er rett og slett at reklamemarkedet er for lite i Norge, og vi får en mediekanal som krymper.

¤ Den norske TV-lisensen er egentlig ikke en særordning heller, slik mange later til å tro. Svært mange land, ikke minst i Europa, men også i Afrika og Asia, bruker en slik lisens for å finansiere en kanal som kan ivareta allmennkringkasteroppgavene.

¤ TV-lisensen har vært konstant gjenstand for debatt i Norge. Likevel viste en undersøkelse i 2003 at det var forbløffende bred støtte for en lisensfinansiert allmennkringkaster hos det norske folk. Ifølge undersøkelsen svarte 48 prosent av de spurte at de heller ville ha dagens ordning framfor en reklamefinansiert løsning. Det var 10 prosent flere enn undersøkelsen i 2000.

Artikkeltags