Tøffere tone fra presidenten

Sametingspresident Aili Keskitalo.

Sametingspresident Aili Keskitalo.

Artikkelen er over 4 år gammel

Er det noen regjeringen bør lytte til når det gjelder råd om samisk språk, og hvor store ressurser som trengs for å bevare, utvikle og synliggjøre språket, så er det nettopp sametingspresidenten.

DEL

Sametingspresident Aili Keskitalos nyttårstale er et varsel om tøffere tone fra henne overfor regjeringen. Hele talen var gjennomsyret av kritikk mot landets Høyre-Frp-regjering. I tidligere tv-sendte taler har hun hatt en mildere form og mer forsonlig tilnærming, men denne gangen var Keskitalo svært tydelig. Derfor var årets tale trolig den beste hun har holdt på NRK1.

Presidenten var særlig opptatt av at regjeringen ikke prioriterer samiske barnehager, skoler og andre kulturtiltak i like stor grad som de norske. Årets statsbudsjett er rekord stort, og inneholder solid vekst og storstilt satsing på norske barnehager, skoler og kulturinstitusjoner, viste hun til. Denne kritikken er høyst berettiget. Høyre har i mange perioder vært en av de fremste forkjemperne av styrking av samisk språk og kultur i Norge. I partiprogrammet heter det blant annet at «Høyres mål er å sikre at urfolk og minoriteter får utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det viktigste er å sikre barns mulighet til å lære sitt språk og kjenne sin kultur.»

Når den fremste representanten for samene så tydelig slår fast at regjeringens største parti ikke sørger for å gi de nødvendige rammevilkårene for at man sikrer framtiden for det samiske språket, er det grunn til å lytte. Sametinget er det organet, og presidenten den personen, som best kjenner til hva som er behovene til det samiske folk. Dette gjelder i særlig grad språket. Er det noen regjeringen bør lytte til når det gjelder råd om samisk språk, og hvor store ressurser som trengs for å bevare, utvikle og synliggjøre språket, så er det nettopp sametingspresidenten. Neglisjerer Erna Solberg kritikken fra Keskitalo er det nesten det samme som å ikke ta Sametinget på alvor.

I nyttårstalen viste Keskitalo også til veiviserne som ufortrødent og ofte ubetalt jobber for å styrke samisk språk. «Veiviserne er de blant oss viser at det nytter», sa hun. I bevaringen av språket er hun selv en av veiviserne. Som barn snakket hun norsk, men i voksen alder lærte hun seg samisk. Hun viste at det nytter, og er i så måte et forbilde for mange. En av årsakene til at Keskitalo og svært mange andre valgte bort samisk i sin tid, er den 100-årige politikken som gikk ut på å ta knekken på språket. Ettervirkningene av denne politikken eksisterer dessverre fortsatt. Heldigvis finnes det folk som gjerne vil «ta språket tilbake». Når mange viser en personlig vilje og et ønske om å revitalisere språket, bør ikke dette besvares med kutt i bevilgningene fra regjeringen.

Artikkeltags