Til Nordpolen

Artikkelen er over 10 år gammel

Flere av de arktiske statene har under alle omstendigheter nok utforskning å gjøre i isfrie mer kystnære områder hvor vi har teknologi som kan mestre utfordringene.

DEL

(Finnmark Dagblad) Norge er blitt ufattelig mye større etter et vedtak i FNs Kontinentalsokkelkommisjon. 235.000 nye kvadratkilometer er lagt til norsk område. Det er rundt tre firedeler av Norges samlede landområde. Norge er gått fra å være en kyststat til å bli en havstat.

Oljeeksperter sier dette er en gladmelding. Området inkluderer store områder med sedimenter, der grunnlaget er til stede for å finne både olje og gass. Det kan dreie seg om verdier for hundrevis av milliarder kroner. Hvis den hentes opp.

For det er nemlig slett ikke sikkert at det skal skje. Med råderetten følger også et forvaltningsansvar. Vi snakker om et av verdens mest følsomme områder når det gjelder miljøet, og miljøbevegelsen er allerede ute med advarsler. De kommer neppe til avta i styrke om planer om oljeboring eller utvinning i disse områdene skulle bli lagt fram.

Norges viktigste rolle det nye stykke Norge er faktisk ikke å kaste seg etter mulige rikdommer under havbunnen. Snarere er det å sikre at ikke denne type virksomhet får frie hender i områder som ellers ville vært mer eller mindre rettsløse. Både Norge og alle våre arktiske naboer er best tjent med at all industriell virksomhet skjer i forsvarlige miljømessige former.

Flere av de arktiske statene har under alle omstendigheter nok utforskning å gjøre i isfrie mer kystnære områder hvor vi har teknologi som kan mestre utfordringene. Derfor er det ingen grunn til annet enn å ile langsomt. Meget langsomt.

Det som må gjøres allerede nå er å sikre at kontrollen med virksomheten i disse områdene er tilfredsstillende. Sannsynligvis betyr det økt innsats av Kystvakt og med fly. Nå er det rettslige grunnlaget også til stede for norske sanksjoner. Det er viktig for å gjøre kontrollarbeidet enklere.

Fortsatt kan Norges myndighet bli utfordret i områdene rundt Svalbard som reguleres av den såkalte Svalbard-traktaten. Det er lite vi kan gjøre med det, utover å gjøre en god forvaltningsjobb ellers i Arktis. Med økt respekt kan vi i alle fall håpe på større forståelse for det norske synet på forvaltningen av havområdene rundt Svalbard.

Artikkeltags