Statkraft

Artikkelen er over 10 år gammel

Det frie kraftmarkedet har gjort det mer lønnsomt for kraftprodusentene å selge strøm produsert fra nedskrevne anlegg, enn å investere i ny teknologi.

DEL

KAMPANJE: iFinnmark+ i ut året for kun 10,-

Regjeringen vil bruke Statkraft mer aktivt for å nå målene i energipolitikken. Det går fram av Eierskapsmeldingen som ble lagt fram sist fredag. Det setter blant annet Senterpartiet stor pris på. Partiets nestleder, Lars Peder Brekk, sier at kraftselskapet heretter i større grad skal satse på økt produksjon i Norge, og i mindre grad på ekspansjon i Europa. Brekk vil at selskapet skal få et større energipolitisk ansvar innenlands, og ikke lenger bare ha maksimal avkastning som hovedfokus.

Statkraft er et enormt kraftselskap også i nordisk og europeisk målestokk. Det er det tredje største kraftselskapet i Norden, og Europas nest største produsent av fornybar energi. Statkrafts produksjon på 42 TWh i året tilsvarer hele Danmarks kraftproduksjon. De høye strømprisene har ført til at selskapet de siste årene har gått med enorme overskudd. Etter tre kvartaler i år var overskuddet etter skatt på 4,5 milliarder kroner, av en samlet omsetning på 12 milliarder. Driftsresultatet de tre første kvartalene i år var på over 50 prosent.

Regjeringen slår fast at Statkraft fremdeles skal drives på kommersielt grunnlag og styres på bakgrunn av avkastningskrav, utbytteforventninger og eventuelt spesifikke eierkrav. Blant disse spesifikke kravene er forventningen om at Statkraft skal være ledende i Europa innen miljøvennlig energi, og ligge i front med hensyn til utbygging og oppgradering av miljøvennlig kraftproduksjon i Norge.

I Soria Moria-erklæringen tar de tre regjeringspartiene til orde for en gjennomgang av Energiloven blant annet med sikte på å få bedre utnyttelse av eksisterende kraftverk og ny kraftproduksjon. Det frie kraftmarkedet har gjort det mer lønnsomt for kraftprodusentene å selge strøm produsert på gamle og nedskrevne anlegg, enn å investere i ny teknologi som kan øke produksjonen. Det har bidratt til å svekke Norges rolle som energinasjon, og til at vi selv i år med normal nedbør, må importere mer elektrisk kraft enn det vi eksporterer.

Det skjer til tross for Norges, og ikke minst Nord-Norges, store uutnyttede potensial når det gjelder vindkraft og – med de rette statlige insentiver – også tidevannskraft. I tillegg er det store muligheter innen gasskraft med CO2-rensing straks teknologien er på plass. Bransjen trenger langsiktig tenking, og det er positivt om myndighetene nå vil bruke en «substansklump» som Statkraft til å lede an.

Artikkeltags