Finnmarken mener: Trist nok synes millionlønn til egne topper å være viktigere for Troms Ap, enn innbyggernes behov

DEL

MeningerDet er strid for åpen scene i Finnmark Arbeiderparti. Bakgrunnen er den omstridte avtalen med Troms Arbeiderparti. Den kom i stand på tvilsomt vis. Etter at representantskapet hadde gitt styret fullmakt til å avgjøre hva Ap-representantene skulle stemme i fylkestinget om fellesnemnd, handlet partileder Kristina Hansen på egen hånd.

Uten å konferere med det øvrige styret, reiste Hansen til Tromsø for å forhandle med Troms Ap. Hun kom hjem med en avtale som var dømt til å skape strid på grunn av innrømmelser helt i strid med det et samlet Finnmark Ap i hele prosessen hadde stått for. Det var dårlig politisk håndverk at hun ikke sikret seg ryggdekning fra styret på forhånd. Nå straffes hun gjennom vraking fra flertallet i nominasjonskomiteen.

Da avtalen ble lagt på styrebordet til overraskede medlemmer, var riset bak speilet at Troms Ap ville jobbe mot Finnmarks krav om 19–19 i fellesnemnda hvis ikke avtalen ble godkjent, noe den som kjent ble med knappest mulig flertall (5–4) i styret.

Avtalen sikrer, hvis Ap vinner valget, at det skal være politisk og administrativ ledelse også i Vadsø, men Tromsø skal være fylkeshovedstad. Videre slår den fast at styringsformen blir parlamentarisme («regjeringsmodell») med fire heltidspolitikere fra hvert fylke. Både valget av Tromsø og parlamentarisme er klare brudd på det Finnmark Ap har gått inn for. Man ønsker formannskapsmodellen som de fleste andre fylkene har, og som ikke minst er langt billigere.

Verst av altfor mange i Finnmark Ap, fylkesordføreren inkludert, er imidlertid punktet om at det nye fylkestinget, med sannsynlig overvekt av representanter fra Troms, skal ta de endelige avgjørelser om organisering og stedsvalg, ikke fellesnemnda med 19–19 fra hvert fylke. Dette er i strid med vedtaket i Finnmark fylkesting som sa ja til fellesnemnd.

Kristina Hansen sier avtalen ikke lar seg reforhandle, noe da også Troms Ap er tydelig på. Der er det stor irritasjon over at Finnmark Ap ikke uten videre godtar avtalen. Det er antydet at parlamentarisme vil koste minst ti millioner mer enn formannskapsmodellen. Trist nok synes millionlønn til egne topper å være viktigere for Troms Ap, enn innbyggernes behov.

På ett punkt tror Hansen at avtalen kan endres gjennom dialog, nemlig om det nye fylkestinget kan overprøve fellesnemnda. Resten mener hun må stå. Det samme mener andre sentrale personer i partiet. Det er imidlertid betydelig motstand. Åtte kommunepartier har, etter initiativ fra leder Helga Pedersen i Tana Ap, lagt fram forslag til årskonferansen 2.–3. februar med krav om reforhandling av en rekke punkter. Blant annet valg av fylkeshovedstad, parlamentarisme og fellesnemndas myndighet kreves endret.

Pedersen kritiseres av enkelte for å skape splid i partiet, men det er usaklig. Tvert om fortjener hun ros for å slåss for viktige saker for Finnmark. De interne stridighetene begynte da Geir Ove Bakken i november sa at han, uansett hva styret kom fram til, ville stemme for å oppnevne fellesnemnd. Det gjorde han enda mer upopulær i egne rekker.

En langt verre krigserklæring kom da seks Ap-ordførere gikk ut før styremøtet med krav om ja til fellesnemnd. Sannsynligvis var de orientert om at det ville komme en avtale med Troms. Disse seks, ved siden av Hansens klønete håndtering, er utvilsomt de største synderne for den interne uro. Utspillet var dømt til å skape strid.

Hvis avtalen blir stående, kan Ap bare glemme å vinne valget. Kanskje er det like greit. Andre parti har forhåpentlig en mer edruelig holdning enn Troms Ap til hvordan den nye fylkeskommunen skal drives.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags