Den vanskelige kampen mot radikalisering

Politiet sperret av et område på Grønland i Oslo og en 17-åring fra Vadsø ble pågrepet etter funn av en bombe i april i år. Det alles ansvar å ta vare på dem som faller utenfor før det er for seint, ifølge artikkelforfatteren. Illustrasjon.

Politiet sperret av et område på Grønland i Oslo og en 17-åring fra Vadsø ble pågrepet etter funn av en bombe i april i år. Det alles ansvar å ta vare på dem som faller utenfor før det er for seint, ifølge artikkelforfatteren. Illustrasjon. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Det er viktig at vi får innsikt i det arbeidet kommunen og andre aktører gjør, og at vi får se hvor det glipper, ikke for å klandre noen, men for at vi sammen kan forbedre oss, skriver Finnmarken på lederplass.

DEL

MeningerFredag kunne iFinnmark avsløre at en fjerde vadsømann skal ha blitt radikalisert. Fra før er det kjent at to unge menn reiste til Syria for å kjempe med den Islamske Stat (IS) i 2014. Og 17-åringen som står på tiltalebenken i Oslo etter å ha blitt pågrepet med en bombelignende gjenstand, har også vært i Vadsø i mange år. Nå er det altså kjent at en fjerde mann er i myndighetenes søkelys. Den afrikanske mannen i 20-årene skal ha forlatt landet etter å ha blitt radikalisert, og myndighetene har ikke oversikt over hvor han oppholder seg nå.

Fire unge menn har altså forlatt Vadsø etter at de skal ha blitt radikalisert. Dette skjer selv om alle har vært en del av vadsøsamfunnet. De har gått på skole i kommunen, og møtt lærere og medelever jevnlig, om ikke hver dag. De har blitt fulgt opp av kommunalt støtteapparat, enten som en del av en familie eller som enslig mindreårig. De har i ulik grad vært aktive i idrettslag, nærmere bestemt Vadsø atletklubb.

Vi vet at atletklubbsledelsen jobber aktivt for å se medlemmene sine, og de har løpende dialog med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) når de blir bekymret. Og vi vet at politiet og PST får skryt for sin oppfølging – i forrige uke skrøt atletklubbleder Inger Unstad av samarbeidet med dem: «Det er veldig fint, og det gjelder ikke bare de som står i fare for radikalisering, men også andre utsatte barn,» uttalte hun da.

Men til tross for at både kommune, PST og frivillige lag og foreninger holder øynene åpne og følger opp ungdommen, er det altså noen som går under radaren. Det er betimelig og nødvendig å spørre hvordan det skjer. Hvordan foregår rekrutteringen? Er det i det skjulte over Internett? Eller fysisk i form av møter i Vadsø eller andre steder? Hvordan er det mulig at dette skjer uten at noen kan gripe inn før personene har reist og blitt borte? Er det i det hele tatt mulig å stoppe?

Det åpenbare svaret er at det i hvert fall er vanskelig. Det er nemlig sånn at det er straffbart å rekruttere til terrororganisasjoner, men fullt lovlig å predikere fundamentalistiske religiøse tanker. I Norge har vi både ytringsfrihet og religionsfrihet, og det skal være stor takhøyde for å ytre seg om religion. En soleklar grense går når man benytter religionens navn til å oppfordre til krig, terror og drap. Men å være vitne til at den grensa krysses, er vanskelig.

Nettopp derfor er det viktig at samfunnet får kjennskap til disse tilfellene. Det er viktig at vi får innsikt i det arbeidet kommunen og andre aktører gjør, og at vi får se hvor det glipper, ikke for å klandre noen, men for at vi sammen kan forbedre oss. Vi har alle et ansvar for å ta vare på dem vi ser faller utenfor. Noen ganger er det tilstrekkelig å være en venn eller samtalepartner, det er tross alt viktig å huske på at de aller færreste faktisk blir radikalisert.

Men andre ganger må man gå et skritt videre og varsle myndighetene om man er bekymret. Det skal man ikke ha dårlig samvittighet for. Målet er et tryggere og varmere samfunn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags