(Finnmark Dagblad)

ARBEIDERPARTIETS hastverk for å innføre datalagringsdirektivet skyldes ikke presset fra EU, men redselen for at Høyres landsmøte i 2011 kan komme til å si nei. Høyre er det eneste partiet som ikke har tatt stilling til direktivet. Bortsett fra Ap er alle andre imot, også regjeringspartnerne SV og Sp. Støtte fra Høyre er derfor Aps eneste mulighet til å få flertall i Stortinget. Fordi det blåser en kraftig nei-vind i Høyre i denne saken, tar ikke Jens Stoltenberg og co. sjansen på å vente med en stortingsbehandling til etter høyrelandsmøtet til våren. Det er grunnen til at regjeringens forslag ble lagt fram nå.

ELLERS er det lite som tilsier at det er nødvendig å sluttbehandle det kontroversielle direktivet så raskt. Også innad i de fleste EU-land er det svært omstridt. Derfor er det satt i gang en prosess for å se om det er behov for å endre det på vesentlige punkter. Mange skeptikere mener det vil være både fornuftig og riktig å avvente resultatet av EUs egen behandling. Det er vanskelig å si seg uenig i en slik oppfatning. Men regjeringens storebror, Ap, anser altså at realpolitiske hensyn i Norge i gjør det nødvendig å presse fram en rask beslutning.

REGJERINGENS, det vil si Arbeiderpartiets, forslag går ut på å tillate lagring av trafikkdata i ett år. EU-direktivet har seks måneder som minimum og to år som øvre grense. Høyre har sagt at partiet går inn for seks måneder. På dette punktet greier sikkert de to partiene å forhandle seg fram til en lagringstid begge kan akseptere.

HØYRE OG AP kommer etter all sannsynlighet til å sørge for at datalagringsdirektivet blir vedtatt i Stortinget. Partiet som betrakter seg selv som landets fremste EU—forkjemper vil neppe bidra til å sette våre eneste tilknytning til unionen, EØS—avtalen, i fare ved å forkaste datalagringsdirektivet.