Lærermangelen i Finnmark skaper bekymring

Det store paradokset er at det på landsbasis finnes rundt 40000 lærere har forlatt skoleverket og jobber i helt andre yrker, skriver Arnt Holger Jensen.

Det store paradokset er at det på landsbasis finnes rundt 40000 lærere har forlatt skoleverket og jobber i helt andre yrker, skriver Arnt Holger Jensen. Foto:

Av
DEL

MeningerMange elever i Finnmark får ikke likeverdig undervisning sammenlignet med resten av landet. Undervisningen elevene får er i mange tilfeller ikke gitt av en lærer med godkjent utdanning.

Utdanningsforbundet i Finnmark mener alle barn og elever burde ha en selvsagt rett til at den som skal undervise dem har en godkjent utdanning.

Det store paradokset er at det på landsbasis finnes rundt 40000 lærere har forlatt skoleverket og jobber i helt andre yrker.

Så kan man jo spørre seg grunnen til dette.

Vi må nok innse at mye har endret seg i læreryrket de senere tiårene. Økte krav til lærergjerningen, og et mye større og mer komplekst samfunnsansvar gjør at veldig mange nyutdannede som kommer ut i læreryrket opplever et regelrett praksissjokk og forlater yrket fordi det blir for tøft.

Etter overføringen fra staten til KS har lærerlønningene jevnt og trutt blitt hengende etter sammenlignbare grupper. Dette opplever mange lærere som svært lite motiverende.

Nye masterkrav og krav om etter og videreutdanning for lærere bidrar også til å forsterke lærermangelen i en periode. Da flere blir stående i et utdanningsløp og ikke i arbeid.

Utdanningsforbundet er selvsagt for at skolene skal ha høyt utdannede lærere, men mener det er viktig å ta innover seg hvordan dette slår ut i skolehverdagen. Ny femårig lærerutdanning gjør at ingen lærere avslutter studiet sitt i 2022. Krav til etterutdanning for lærere som har undervist i en årrekke virker for mange helt uforståelig. Å sette en frist for å ta etterutdanningen eller bli avskiltet gjør at mange lærere føler avmakt og stor frustrasjon. I tillegg vil det å sende lærerne ut i et utdanningsløp bare bidra til økt mangel på kvalifiserte lærere i en periode. Legger man til at en stor andel lærere nærmer seg pensjonsalder vet vi at problematikken vil forsterkes.

Så hva kan gjøres?

Først og fremst så er dette et nasjonalt ansvar, og det er nasjonale myndigheter som må sette rammene for hva som er forsvarlig. Det er klart det er mye som er opp til lokale og regionale myndigheter også, men alt ansvar kan ikke alltid sendes nedover.

En styrking av opplæringsloven med krav om at alle elever har rett til kvalifiserte lærere, ville vært et klokt grep.

I tillegg vil strengere forpliktelser i tråd med dette som gjør at kommuner/fylkeskommuner ikke så lett kan dispensere fra utdanningskravet som i dag, kunne gi en bedre praksis.

Krav om at alle kommuner/fylkeskommuner som ikke har full lærerdekning, utarbeider en handlingsplan for hvordan de skal rekruttere nok kvalifiserte lærere, samt krav til å ta i bruk nødvendige virkemidler for å rekruttere lærere med godkjent lærerutdanning er noe Utdanningsforbundet har etterspurt lenge.

Ellers vil å sette i gang et arbeid med sikte på å utvikle en nasjonal handlingsplan for å rekruttere – og samtidig også beholde de kvalifiserte lærere som allerede jobber i skolen kunne være et viktig bidrag med sikte på å løse den uholdbare situasjonen vi nå står oppe i.

For situasjonen er faktisk alvorlig, og både arbeidsgivere og sentrale myndigheter bør nå begynne å vise evne og vilje til handling.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags