Myten om tapt reinbeiteareal

Av
DEL

MeningerDe stadig utsagnene til reindriftsorganisasjonene om alle reinbeitearealene som går tapt i Finnmark på grunn av behovene til det moderne samfunnet, stemmer ikke helt slik - for beitearealene som står til disposisjon for reindriften her har jo aldri vært større enn det de er det nå i dag.

I 1939 fantes det 6’083 gårdsbruk med dyrket innmark og innmarksbeite, utmarksbeiter, utmarksslåtter og havnehager i Finnmark. I 1939 var det ikke tillatt for reinsdyrnæringen å ha flokkene på beite i en omkrets av 3-6 km rundt disse gårdsbrukene til fastboende samer, kvener og nordmenn eller på deres umiddelbare utmarksbeiter. Disse betydelige arealene har historisk alltid vært vernet mot reinbeite.

I dag er det kun 298 gårdsbruk igjen i fylket, d.v.s. at 95% av alle gårdsbruk er blitt nedlagt siden den gangen. Og i motsetning til i tidligere tider, står disse nedlagte brukene med deres umiddelbare nærområder nå i dag gjennom reindriftsloven til disposisjonen som beiteareal for reindriftsnæringen istedenfor. Og dette er da heller ikke hvilket som helst arealer det er snakk om, men faktisk de aller beste beitearealene som Finnmark fylke i det hele tatt har å by på med innmark, saftige gress enger, m.m.

M.a.o. har disposisjonsretten over arealene til 95% av alle tidligere gårdsbruk i fylket med utmarksslåttene rundt disse over tid blitt overført i fra de private eierne og rettighetshaverne til fordel for reindriftsnæringen – og det helt vederlagsfritt.

Og når så noen få grunneiere til disse nedlagte gårdsbrukene i Finnmark i dag ønsker å ta sine tradisjonelle eiendommer i bruk igjen, blir disse istedenfor motarbeidet og fullstendig overkjørt av en overmektig reindriftsnæring som i samspill med statlige organer gjør alt de kan for å forhindre at disse nedlagte gårdsbrukene igjen kan bli holdt i hevd. Dette er selvsagt ikke riktig.

Selv i områder som i Anárjohkdalen, hvor man tradisjonelt har gått på ski i uminnelige tider, skal man nå til og med ikke få lov til å gå ski rundt eiendommene sine av hensyn til reinsdyrene som kan bli skremt på beite der. Når man tenker på at det ikke var så fryktelig veldig lenge siden at reingjeterne selv gikk på ski rundt flokkene sine, så virker dette bare helt absurd.

I realiteten er de opprinnelige eierne og rettighetshaverne til disse områdene blitt gjort helt rettsløse på egen grunn til fordel for reindriftsnæringen. Her opptrer reindriftsnæringen skremmende likt de tidligere hvite kolonistene som først fordrev indianerne fra sine opprinnelige landarealer for så å ta over disse beste arealene til seg selv og kun for sitt eget bruk. Dette er en historisk urett mot hele resten av Finnmarks samiske, kvenske og norske befolkning til fordel for kun en liten utvalgt næringsgruppe.

Litt over 2% av Finnmarks areal er barskog. Dette kan kanskje høres lite ut, men faktisk utgjør dette betydelige arealer på over 1’000 km². Så sent som på 1980-tallet var det ikke tillatt for reinen å beite i disse store barskogene i fylket som var helt vernet mot reinbeite. I dag er også disse enorme områdene i fylket, som oppover hele Anárjohkdalen, blitt «frigjort» for reindriftsnæringen som beiteareal - og nok en gang er dette skjedd helt vederlagsfritt til fordel for reindriftsnæringen.

Og selv på landarealer som i dag fortsatt er eksplisitt vernet for reinbeite og nedfelt slik i lov som i Porsanger, tar reindriftsnæringen seg bare til rette og skyver arrogant og hensynsløst de private grunneiere og rettighetshaverne til side og overtar selv bruken av disse arealene – igjen vederlagsfritt og uten at slike lovbrudd får noen som helst konsekvenser. Hverken Fylkesmannen, Reinpolitiet eller andre statlige organer tør å komme inn og ordne opp slik de skal. Dette er jo ikke noe annet enn helt uholdbare lovløse tilstander som ikke hører hjemme noen steder.

Likevel er det unektelig en realitet at det faktisk er et stort press på reinebeitearealet i Finnmark i dag. Men dette er slettes ikke på grunn av at reinbeiteareal under ett har gått tapt, men tvert imot er dette en direkte konsekvens av en usunn og ukontrollert vekst i antall reinsdyr i takt med moderniseringen og industrialiseringen av reindriftsnæringen som sådan – en reindriftsnæring som i årtier har vært, og fortsatt er, ute av kontroll i så henseende.

I 1939 var det 67’000 reinsdyr i Finnmark – i dag har vi mere enn 150’000 reinsdyr som beiter i fylket. Denne komplett ukontrollerte og lite bærekraftige veksten i antall reinsdyr som beiter i Finnmark er grunnen for det store presset for beiteland i dag. Det er rett og slett for mange reinsdyr, selv med de allerede økte arealene som står til disposisjon til reinbeite i Finnmark i dag.

Presset på beiteareal kommer derfor ikke fra utbygginger av noen få strøm- eller telemaster oppe på snaufjellet rundt om i vårt meget langstrakte fylke slik som reindriftsorganisasjonene jo liker å fremstille dette, og heller ikke på grunn av de utrolig få veiene som bygges her - som for øvrig reindriftsnæringen i dag selv benytter like mye for sin egne ferdselsbehov. Til og med moderne reinflytting foregår jo i dag med semi-trailer på disse samme veiene. Og hvis reinsdyr virkelig skulle sky noen få nødvendige tekniske innretninger som et moderne samfunn trenger, så ville vel heller ikke den årlige diskusjonen om reinsdyr som fredelig går og beiter rundt om i Hammerfest by hver sommer i det hele tatt eksistert …?

Reindriftsorganisasjonene har ikke demonstrert noen som helst forutsetninger for selv å kunne regulere reindriftsnæringen på et bærekraftig vis. Istedenfor forventes det at den norske stat skal ordne opp i dette. Dette er ikke noe annet enn en fullstendig fallitterklæring som klart demonstrerer hvorfor en reindriftsnæring styrt av reindriftsorganisasjonene aldri kan bli bærekraftig. Men det er vel kanskje ikke så rart, da dette ville jo være akkurat som om man skulle overlate reguleringen av fiskebestanden i Barentshavet til trålerrederiene selv – da ville det jo bare bære galt av sted for fremtidens ressursgrunnlag også der. 

Reindriftsnæringen har i nyere tid fått låne av den resterende 99% av Finnmarks befolkning betydelige arealer som historisk aldri har vært reinbeite – og det vederlagsfritt. Dette bør reindriftsnæringen snart begynne å vise litt takknemlighet for - og også av den grunn bør man nå slutte å motarbeide resten av den fastboende samiske, kvenske og norske befolkningen i fylket hver gang man har en mulighet til det.

Den øvrige 99% av fylkets befolkning har også legitime behov for næringsutvikling og for å kunne skape en fremtid i Finnmark ved å sikre et solid og varig eksistensgrunnlag for seg og sine familier - og det bør nok også reindriftsnæringen begynne å ta litt mere hensyn til enn tilfellet er det her i dag.

Med hverandre er alltid bedre enn mot hverandre.

Artikkeltags