La samer, nordmenn og kvener ha lik rett til naturen

Kjetil Romsdal

Kjetil Romsdal Foto:

Av

Nærmest uten debatt kan NSR sikre at Finnmark endres for alltid til et lappeteppe av eiendommer, der innbyggerne i de samiske kommunene får doble rettigheter sammenlignet med resten av finnmarkingene.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Finnmarkskommisjonen foreslo i 11. desember 2019 at befolkningen i Karasjok skal eie naturen i kommunen og dermed bli Norges tredje største grunneier.

Den 21. oktober i år skal de seks styremedlemmene i FeFo ta stilling til saka slik Finnmarksloven krever. NSR har allerede signalisert at deres tre styremedlemmer sier ja til kommisjonens forslag. NSR kontrollerer for tiden også styreleder i FeFo, og vil med styreleders dobbeltstemme sikre flertall uansett hva Ap, H eller Sp sine representanter måtte mene.

LES OGSÅ: Pisker opp stemningen for å splitte oss

Resultatet er alvorlig både på kort og lang sikt. Det blir slutt på at alle finnmarkinger har lik rett til jakt, fiske og andre naturressurser. I Karasjok vil alle møte et bygdestyre. De bestemmer hvem som skal jakte og fiske, og hva det koster.

I dag har Finnmark Norges billigste jakt og fiske. Trolig står denne goden for fall. Å være grunneier koster i lønn og administrasjon, ikke minst om karasjokingene også skal ha rabatt som grunneier. Når FeFo sier at de har en omsetning på 3,5 millioner kroner i Karasjok, så sier det seg sjøl at prisen på jakt- og fiskekort må opp. I år med lave kvoter må man også forvente at grunneieren vil ha det meste av elgen og rypa sjøl.

LES OGSÅ: «Våkne opp, finnmarkinger! Finnmark kan bli endra for alltid uten at det knapt debatteres»

Blir Karasjokeiendommen en realitet, så gir det presedens for andre samekommuner, som Kautokeino. Ordfører Helga Pedersen har allerede signalisert at Tana vil kreve det samme. Samme kan skje for deler av Porsanger og Alta. Tilbake vil Finnmark stå med store arealer som styres av ulike bygdegrunneiere og som andre finnmarkinger vil få begrenset adgang til. Alta jeger og fiskeforening synes det er en dårlig idé og beskrev det presist. Finnmark blir et lappeteppe.

Dette vil også føre til forskjellsbehandlingen av folk. Innbyggerne i samekommunene får styrka retten til naturgodene i sin kommune og beholder fellesrettigheten i resten av fylket, mens finnmarkingene generelt får innskrenket sine straks de kommer til en samekommune. I dag er det ingen finnmarkinger som kjenner en annen virkeligheten enn at vi alle eier naturen i lag. Finnmarkskommisjonen er ansvarsløs når den leverer en oppskrift på uenighet og med svekka muligheter for en bærekraftig forretningsmodell.

LES OGSÅ: Finnmarksloven er politisk bankerott i Finnmark

Vår urfolkstankegang har vært at utmarka er til låns, den eier vi sammen med fremtiden og våre barn. Selvfølgelig med respekt for de enkeltpersoner eller bygder som har krevd sine hevdvunne rettigheter. Det virker som at for flertallet på Sametinget er det privat eiendomsrett og kapitalismens idégrunnlag som gjelder. Det er i så fall trist, da mister vi grunnlaget for et felles verdensbilde i nord. Mer verdi hadde altså ikke urfolkstankegangen.

Det er også stor forskjell på at en bygd får konstatert rettighetene i sine hjemområder, og det at alle som bor i en administrativ enhet har rettigheter. Karasjok var f eks tidligere en del av et større Avjovarre – og hva da med folket i f eks Skoganvarre (Porsanger kommune). De har tradisjonelt brukt utmarka innenfor Karasjokgrensen like mye som folket på andre siden har brukt deres områder.

LES OGSÅ: Områder som eies av andre skal selvsagt ikke tilfalle Finnmarkseiendommen

Nordkalottfolket har likeverd som bærebjelke for hvordan vi vil ivareta kultur, næring og samfunn. I nord bor vi sammen, vi samhandler, vi er slekt og vi bruker utmarka sammen. Vi samer må ha en sterk medbestemmelse, men vi sier nei til eiendomskontroll for noen få og at noen skal ha doble rettigheter og andre ikke.

Neste måned kan NSR, Sp og Ap på Sametinget sikre et flertall som er første skritt på veien for å endre Finnmark for alltid. Det skjer nesten uten debatt, noe Nordkalottfolket har advart mot før. Nå gjør vi det igjen og utfordrer resten av partiene til å stå frem med sitt syn før det er for seint. Vi etterlyser også reindrifta i debatten.

Vil reindrifta virkelig ha flere grunneiere å forholde dere under flytting framfor bare én? I dag gir Finnmarksloven reindrifta ekstra beskyttelse over hele Finnmark. Loven opphører i virke der bygdeforvaltningen overtar. Vil dere virkelig det?

Nordkalottfolket sier nei til det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken