La oss vise raushet

SKRYT AV HVERANDRE: Samarbeid gjør sterkere, skriver Anniken Renslo Sandvik. Hun mener man kan komme langt med å skryte av hverandre.

SKRYT AV HVERANDRE: Samarbeid gjør sterkere, skriver Anniken Renslo Sandvik. Hun mener man kan komme langt med å skryte av hverandre. Foto:

DEL

Meninger«De som blir størst, er de som vet hva ordet raushet betyr. Det er dem vi trenger i Finnmark. Det er nok av dem som liker at vi krangler med oss selv.»

Ordene tilhører Roger Finjord, lederen av Finnmark fotballkrets, som det siste halvannet året har reist fra kommune til kommune i fylket for å skape bolyst. Denne uka har han vært i Nesseby, en kommune med 931 innbyggere. Ved nyttår var 518 av dem mellom 20 og 64 år, midt i de yrkesaktive årene, de årene der vi bidrar med verdiskapning til kommunen i form av skatteinntekter.

518 personer.

Hvordan skaper man vekst når man er 518 personer som skal trekke lasset? Vekst i næringslivet? Vekst i kommunen? Til syvende og sist vekst i innbyggertallet?

Roger Finjord mener det handler om raushet. At de bedriftene som tør å glede seg over andres suksess, også vil få rom for å vokse selv. Under næringslivsseminaret i regi av Sparebank1 Nord-Norge i Varangerbotn onsdag, ga Edgar Olsen uttrykk for det samme, han som har startet en turistbedrift ut fra kirkestedet Nesseby, her tar han imot overnattingsgjester og byr på opplevelser til dem som kommer. Det er ikke hver dag man kan tjene penger, men så kan man kanskje bidra til at andre tjener penger, kafeen, for eksempel, en fiskebedrift, en sjåfør, dagligvarehandelen. Også dét kan man glede seg over, vel vitende om at andres vekst kan bety egen vekst på et seinere tidspunkt.

Det er ringvirkningene.

Gjør én det bra, er sjansen større for at også naboen kan dra nytte av det, det er mulig å etablere en sirkel her, dersom man snakker sammen og samarbeider, kan man tilby kundene pakker flere tjener på å selge.

Det handler om å samarbeide.

Om å tørre å samarbeide.

Ikke bare enkelt, sier Morten Ballari i Sápmi næringshage. Han har ansvar for Nesseby og Tana kommuner, han holder hus i Tana, men har kontordag én dag i uka i Nesseby. Han mener en av utfordringene næringslivet i Øst-Finnmark står overfor, er mangelen på samarbeid. I hvert fall gjelder dette når man snakker om entreprenørvirksomhet, sier han.

– Vi har forsøkt å få til et entreprenørnettverk, men det går ikke, for folk vil ikke samarbeide. Man er redd for samarbeid, og det er synd, for ingen av entreprenørene våre er store nok til å slåss om de store kontraktene på egen hånd. Men hadde man slått seg sammen, kunne man kanskje det. I stedet ser vi at alt går til Vest-Finnmark, for der samarbeider de, sa han på næringslivsseminaret onsdag.

Ikke for det, det er mange entreprenører i Øst-Finnmark som sikrer seg kontrakter, også de større kontraktene. Men kanskje kunne også bedriftene i en liten kommune som Nesseby vært med å konkurrere, dersom man slo seg sammen og leverte et tilbud i fellesskap? Anerkjent hverandres styrker og svakheter, funnet en måte å utnytte det på og vist det fram i et regnestykke som utkonkurrerte de andre tilbyderne. Alene er man for liten, men sammen stor nok.

Positivt er det da at Morten Ballari i Sápmi næringshage ser tendenser til økt samarbeid. Han viser til at de nettopp har gjennomført et stort prosjekt innen reiseliv, og dette arbeidet har gitt ham troen på framtiden.

– Det handler ikke bare om reiselivsbedriftene, men om alle som vil få flere kunder. Dagligvarebutikken, kafeene og kommunen, fordi flere vil søke om byggetillatelse. En sånn satsing påvirker hele kommunen. Så jeg har troen, sier han.

Det er mye de mindre bedriftene i Nesseby kan samarbeide om hvis de ønsker det. Går man sammen, kan man for eksempel tilby pakker med både mat og overnatting, velvære og opplevelser, man kan vise fram samisk kultur og håndverk, vise fram naturen. By fram det vi som bor her, er aller mest stolt av, Varangerfjorden som et vakkert matfat, fjellet med vidder der reindrifta heller aldri er langt unna. Og begge steder har man stillheten. Også den en vare, sier Edgar Olsen.

– Stillhet får du ikke så mye av i Marrakech eller Moskva. Det betaler de for å få hos oss, selv om vi har Lerøy som nærmeste nabo. Og gjestene kommer gjerne tilbake igjen, sa han på næringslivsseminaret.

Tenk det, at man kan selge stillheten.

Med andre ord: Vi har noe å tilby, og om vi blir flinkere til å samarbeide, kan vi se vekst innenfor flere næringer. Da er det kanskje også mulig å øke innbyggertallet, og ifølge Statistisk sentralbyrå skal vi det, de anslår at Nesseby vil ha passert tusen innbyggere igjen i 2040, med 1057.

Dette vil etter alt å dømme være 1057 aktive innbyggere. I hvert fall om de gjenspeiler dagens befolkning, der hele 89 personer står på en liste i forkant av høstens valg, og med det har sagt ja til å representere innbyggerne i kommunestyret dersom velgerne ønsker det. Og ikke bare er befolkningen politisk engasjert, en stor andel bidrar jevnlig med frivillig arbeid i lag og foreninger, ja, mange er til og med aktive i flere, og er ikke fremmed for å ta doble skift, for eksempel nå under bolystuka, når en forening har ansvar for frokost, en annen for sykkelritt, en tredje for folkefest.

Doble skift der egen fritid går med på å skape opplevelser for andre.

Da er det ikke rart man trives.

Også det kan bidra til ny vekst. Snakker vi høyt om at vi har det bra, kan vi friste flere til å ville flytte hit. Det høres kanskje litt vel enkelt ut, men det trenger ikke være vanskeligere heller. Så kom igjen, folkens: La oss snakke om hvor fint vi har det, om at vi trives, om naboens suksess, om naboens styrke.

La oss vise raushet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags