La oss snakke litt om været, dere

Blir det varmere nå...

DEL

Alle har en mening om været, om det er godt eller dårlig, for varmt eller for kaldt, for vindfullt eller for stille, om det dreide øst, vest, sør eller nord eller om denne sommeren har vært varmere eller kaldere enn den forrige eller den for 50 eller 60 år siden. Været som tema i diskusjoner, er uuttømmelig. Nå når vi er varmest i landet og har vært det en stund, så er det atskillig morsommere å snakke om det enn ellers i året, når NRK reiser noen kilometer fra Marienlyst, til Tjøme eller Aker Brygge, for å lage sine sommerreportasjer.

Eller ringe til slekt sørpå og dra en bråkjekk «å ja, sommeren har ikke vært så bra, sier du?»

Selv har jeg aldri vært spesielt opptatt av været.

– Det får bli som det blir, tenkte en 35-40 år yngre utgave av meg selv.

Etter at jeg ble voksen, har jeg imidlertid blitt mer opptatt av det som måtte komme av vær og vind.

Nå bor ikke jeg i Finnmark for været sin skyld da. Det må sterkt understrekes. En årssyklus der man ikke trenger å være spesielt overrasket dersom det laver ned med hvitt nedbør til nasjonaldagen, eller til og med en måned etterpå, er jo ikke spesielt tiltalende. Men så er det det beste fylket å bo i, likevel.

I den spede begynnelsen, like etter at jeg hadde begynt i min første jobb sommeren 1992, på Svanvik i Pasvikdalen, så husker jeg at jeg våknet jeg til ti centimeter snø. På sankthansaften!

28 snørike og lange vintre etter, er jeg her fremdeles.

Nå er jeg inne i mitt 54. år her på jorda, og det er temmelig uaktuelt at været skal avgjøre hvor jeg skal befinne meg når jeg ikke lenger mottar fast lønn. Noen flere turer til og lengre opphold i sydlige strøk, ja, men bosette seg fast der man ikke ser forskjell på desember og juni? Nei!

Barndomsvennene mine i Trøndelag har sluttet å spørre om det er reinsdyr i gatene. Nå går det mer i hvordan det er «å bo her med åtte måneder vinter», «ingen sommer» eller «dere er vel kjempefornøyde dersom det er et tosifret antall plussgrader på sommeren.»

Jeg vokste opp med foreldre og besteforeldre, tanter og onkler som var levende opptatt av været. Noen av dem drev fiske og det var ikke bare å dra ut på havet dersom vinden ble for sterk, av helt feil retning eller nedbøren for tett.

Sommer som vinter, storfamilien hørte alle værmeldinger fra Meteorologisk institutt på Blindern eller Vervarslinga, enten det var på radio på dagtid eller TV på kveldstid. Nåde den ungen som forstyrret morfar når det var værmelding. For nå skulle familiens høvding høre værmeldinga, om det ble nordvestlig- eller sørvestlig vind, hvor sterk den var eller om det var meldt regn.

– Vær stille, sa morfar.

Og vi var stille som om vi lekte hysjeleken.

Når værmelderen fortsatte meldingen med «Helgeland...», fortvilte min tunghørte morfar, som hadde en fast rutine med å skru opp høreapparatet samtidig med at de rensket stemmen og fant fram værmeldingen på Blindern eller i Tromsø.

– Hva var det her, spurte min morfar rett som det var når værmelderne var ferdige med værmeldingen for Trøndelags-fylkene og havstrøkene utafor og hadde gått løs på «resten av landet», Nord-Norge.

Så da var det en ny time å vente før neste mulighet.

Værmelderne har alltid vært snodige folk. Pen i tøyet kom de hjem i titteapparatene våre og meldte om været, enten det var bra eller dårlig. Og de ble riktig så populære, uansett om de het Kristian Trægde eller Vidar Theisen. Fanklubber og pekestokk av gull fikk de, til og med.

Jeg husker de gamle komikerne i KLM, med Trond Kirkvaag i spissen, tullet med værmelderne en gang, og gråt da han måtte sette på lavtrykk på lavtrykk på værkartet. Det var pionerarbeid. Man skulle liksom ikke tulle med været eller værmelderne.

Jeg tullet selv med værmelderne en gang. Eller ikke tullet kanskje, snarere informativt nybrottsarbeide.

Jeg hadde nemlig bitt meg merke i at de sier at «værvarslet gjelder fram til klokken 24.».Jeg skrev en e-post til Meteorologisk Institutt og ga dem beskjed om at det var så feil det kunne blitt. Klokken blir aldri «24». Den blir 23:59, før den gjør et hopp tilbake til 0:00 og nytt døgn.

Jeg fikk noen svar og svarte saklig på dem, til slutt kom det et kort og konsist svar tilbake;

«Kverulant!»

Men jeg vant. Værmelderne sluttet ihvertfall å bruke det og begynte å si det som er rett, nemlig at varslene gjelder til midnatt.

1-0 til meg.

Jeg kan styre meg for vinteren. Den er alt for kald og alt for lang for en som ikke er fanatisk snøscooterkjører og knapt har hatt ski på beina siden skidagen på Storlien i sjetteklasse. Men det fins fordeler også. Sør-Varanger har en stabil vinter og som oftest en stabil sommer. I motsetning til de nevnte trønderne som har vinter det ene øyeblikket, før værgudene plutselig ombestemmer seg og sender ned en solid dose med regn.

I disse dager er det fint å være sørvarangerværing. Nå er det glemt at våre kjære kvinnelige og mannlige værmeldere både i NRK og TV2, gjerne står foran Øst-Finnmark når de melder været. Vi glemmer det rett og slett fordi det er for varmt. Det er for varmt å sove, for varmt å jobbe i hagen og akkurat passe varmt for å bade og spandere is på våre håpefulle.

Og de deilige ordene; «Også kommende døgn vil Øst-Finnmark ha det varmeste været». Og så får vi bekreftet det ved at det er deilige 26 grader eller til og med mer på steder som er tilsvarende kaldest på vinters tid. Vi er i korttidsminneforeningen alle sammen. Da er de åtte vintermånedene og snøbygen som kom mens vi skiftet dekk glemt.

For noen somre siden husker jeg at jeg hørte på Finnmarkssendingen på NRK at Vardø gikk høsten i møte uten å ha opplevd en eneste dag med over ti varmegrader.

Himmel og hav.

Her om dagen ble det satt varmerekord på Svalbard. 21,7 varmegrader var det der sist lørdag. Rekorden fra 1979 ble slått. Verden er rar på flere enn én måte for tiden. Det meste er snudd på hodet.

Om dette har med klimaendringer å gjøre? Det kan vi ta stilling til når sommeren er over og man går inn i høsten, det regner og vi begynner å vurdere om vi skal bytte til vinterdekk. Akkurat som med været er det utrolig lite å gjøre med det, annet enn å kildesortere og ta hensyn til miljøet.

Og mens vi sitter der med duggfriskt gurglevann eller en Krone-is og hører på sommermusikk fra Spotify, så lever vi i nuet.

En ting bestemmer jeg meg for når jeg sitter med snø opp til knehasene og vurderer om jeg skal gå ned fra tre til to stillongser; klag aldri over at det er for mye sol!

Nyt godværet og sommeren. I neste uke står meteorologen foran vår del av landet igjen. Og da trumfer det ikke godværet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags