«La oss bruke denne oppvåkningen til å sikre en bærekraftig matnæring – kortreist med høy kvalitet»

Karin Eriksen (Sp), fylkesråd for næring og miljø i Toms og Finnmark fylkeskommune.

Karin Eriksen (Sp), fylkesråd for næring og miljø i Toms og Finnmark fylkeskommune. Foto:

Av

Tida er overmoden for å stoppe opp å tenke. Det er ingen skam å snu i tide, skriver fylkesråd for næring og miljø i sitt innlegg.

DEL

MeningerI følge FNs organisasjon for mat og Landbruk (FAO) eksisterer matsikkerhet når mennesker har tilgang til nok, trygg og næringsrikmat for kunne leve et aktivt og sunt liv. Aldri i etterkrigstida har spørsmålet vært mer relevant. Corona pandemi slo over oss som en flodbølge, land over hele verden stenger grenser, folk blir alvorlig syke og tusener dør.

Det innføres portforbud, og strenge restriksjoner på samhandling, import og eksport. En skremmende og surrealistisk situasjon.

Hvem hadde trodd at vi skulle stå i matkøer, og at enkeltmennesker skulle hamstre for å sikre mat til seg og sine?

Hvem hadde trodd at vi i 2020 skulle oppleve usikkerhet knyttet til tilgang til helt sentrale matvarer?

Hvem hadde trodd vi skulle forhandle med våre naboland om import og eksport av matvarer over stengte grenser?

Konsekvenser for næringsliv og matprodusenter er formidable. Disse må håndteres umiddelbart, samtidig som vi tar lærdom og rigger for framtida. Vi produserer mat i verdensklasse i nord, både innen tradisjonelle landbruksnæringer, innen fiskeri og havbruk og innen reindriftsnæringen. Ren, næringsrik, høykvalitetsmat – som i stor grad i dag går rett ut av landet – ubearbeidet.

Tida er overmoden for å stoppe opp å tenke. Det er ingen skam å snu i tide!

Vi må legge bedre til rette for matproduksjon med høy kvalitet i hele landet. Vi må videreforedle her hvor vi bor, vi må gjøre oss mindre avhengig av andre lands lover og regler for å få inntekt på våre råvarer. Vi får nå dyrekjøpt erfaring på verdien av kortreist mat – la oss nå bruke denne erfaring til å rigge oss for framtida – la oss bruke penger på å forebygge nå slik at vi trenger færre krisepakker neste gang en krise rammer.

Også vi som konsumenter bør nå ta erfaringene på alvor. Vi må jobbe med holdningsskapende arbeid og kunnskapsformidling om konsum og matbevaring – vi har ikke råd til «bruk og kast» mentalitet. Fryseboksen må få en renessanse i de norske hjem.

Vi må bruke penger på FoU for å sikre kunnskap og videreutvikling om matproduksjon og matbevaring, både fra land og fra hav. Ikke minst må vi satse på FoU for å utvikle matproduksjon innen nye områder som alger, tang og tare.

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) anslår at matproduksjonen må økes med 70 % frem mot 2050 for å sikre nok mat til alle. Vi bor i et rent og ressursrikt område i verden. Vi bor i et av verdens rikeste land. Vi må i tillegg til å sikre ren og næringsrik mat til oss som bor her, gå i front for utvikling og matforskning for å sikre mat til verden.

Om noe så har denne pandemien lært oss at vi er sårbare, vi lever med korttidsperspektiver og har fått oss en vekker. La oss bruke denne oppvåkningen til å sikre en bærekraftig matnæring – kortreist med høy kvalitet.

La oss ta et krafttak for utvikling og matproduksjon globalt. La oss sikre at vi er bedre forberedt til å håndtere og bidra kvalitativt inn i kriser der verden går i lock-down.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags