Kvotemelding som er til å leve med

Jeg er både stolt og takknemlig over å ha vært med på denne ferden gjennom 45 år, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto.

Jeg er både stolt og takknemlig over å ha vært med på denne ferden gjennom 45 år, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto. Foto:

Av
DEL

MeningerNorske fiskere kan puste lettet ut etter at den reviderte og vedtatte KVOTEMELDINGA nå etter all sannsynlighet blir vedtatt av flertallet på Stortinget. Dette er ei melding (I motsetning til den første meldinga, med kvotebank og mye annet) ei melding som ivaretar, og skaper ro om kvoter etc. i norsk fiskerinæring, og som næringa godt kan leve med inn i framtida.

Jeg vil gi honnør til flertallet i næringskomiteen som ikke har latt seg påvirke av Riksrevisorens noe forunderlige måte å oppsummere de 20 siste årene av norsk fiskeripolitikk på. Av alle de seriøse partiene på Stortinget, så er det ingen av dem som ikke har vært med på å vedta de ordninger fiskerne har levd under de siste 20 årene. Samtlige har ved et eller annet tidspunkt hatt regjeringsmakt

På begynnelsen av 1990 ble det klart at det pristilskuddet næringa hadde gjennom hovedavtalen med Staten ville opphøre. Dette tilskuddet var oppe i 2,5 milliard pr. år, og gikk til prisutjevning for å holde lønnsomheten oppe for fiskerne.

Da EØS-avtalen i 1994 var et faktum ble dette regnet som konkurransevridende, og ble fjernet. Dette var en dramatisk hendelse som gjorde at næringa, som i mange år allerede hadde slitt med økonomien, fikk det enda verre. Fiskerinæringa, og i særdeleshet, fiskerne fikk klar beskjed om å klare seg sjøl. Samtidig som dette skjer ble det frie torskefiske for kystflåten erstattet med fartøykvote fra 1990.

Utallige mange båteiere som hadde bygd nye, eller kjøpt brukte båter, ofte med hus å hjem som pant fikk store problemer over natta, og mange gikk konkurs. Overkapasitet, lave kvoter var i ferd med å knekke næringa, og ungdommen så seg rundt etter annet å gjøre. I tillegg var oljenæringa i ferd med å tømme fiskebåtene for fagfolk.

Da vi endelig, i 2003 fikk på plass ei FRIVILLIG strukturering for kystflåten så var det på høy tid, og det tentes et lys i tunnelen. Fiskerne fikk tilbake trua på næringa, det ble satset på nye og moderne båter, og bankene var med. To år senere i 2005 ble det lyset slokt av ei ny regjering og ny minister. Alt stoppet opp og igjen ble det skapt usikkerhet om framtida for næringa. Etter to år med utvalgsarbeid ble det igjen tillatt å strukturere omtrent som før stoppen.

Unntaket var at strukturkvotene skulle tilbakeleveres til de flåtegruppene de kom fra etter 20–25 år. Denne ordninga måtte, for båteierne, på et eller annet tidspunkt bli svært vanskelig å leve med. Og det er uten tvil dette som har skapt mest problemer i kvotemeldinga.

Politikerne var nok i villrede om hva som burde gjøres, og derav kom nok ideen om en statlig kvotebank. Så innføringa av tilbakelevering av strukturkvoter som kom i 2007, kunne i verste fall endt opp med en statlig kvotebank. Næringskomiteen hadde en svært vanskelig jobb, og jeg vil derfor gi stor ros og honnør for det de landet på.

HVA SÅ MED RIKSREVISOREN.

Hva var det Riksrevisor Per-Kristian Foss oppdaget gjennom granskning av norsk fiskerinæring de siste 20 årene. Jo, han fant ut at fiskerne hadde gjort akkurat det han, sammen med resten av Stortinget ba de gjøre, skape ei lønnsom og bærekraftig næring.

Han fant også ut at det er blitt færre fiskebåter, som om dette ikke var en selvfølge da Stortinget vedtok strukturering. Han fant også ut at noen fra andre land eier fiskebåter i Norge noe som er et resultat av EØS-avtalen.

Jeg regner også med at Riksrevisjonen også fant ut at fiskerinæringa er uten subsidier av noe art, og at hovedavtalen næringa hadde med staten, som vel nok bare var på 90 mill. uten forvarsel av noe slag sagt opp fra staten i 2003. Finansministeren i 2003 var Per-Kristian Foss.

Jeg er egentlig forundret over måten riksrevisjonen har framstilt næringa på. For de kunne også fortalt det norske folk gjennom denne meldinga at Norge i dag har verdens mest moderne fiskeflåte. Fiskerne har gjennom de siste 20 år, til tross for mange politiske snubletråder, gjort næringa til ei fantastisk flott og bærekraftig næring for nasjonen Norge.

I stede har denne meldinga fått ei negativ vinkling og fiskerne som gjennom mange tunge år har ofret både liv og helse og hjem, blir skyteskive for alskens useriøse påstander.

Jeg er både stolt og takknemlig over å ha vært med på denne ferden gjennom 45 år. Selv om det fortsatt er skjær i sjøen, så er fiskeryrket i dag et yrke vi kan være stolt av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags