Kvenene – ikke urfolkskandidater

IKKE URFOLK: Erik Henriksen mener jussen sier at kvener ikke er urfolkskandidater.

IKKE URFOLK: Erik Henriksen mener jussen sier at kvener ikke er urfolkskandidater. Foto:

Av
DEL

MeningerViser til debattinnlegg fra advokat Oddmund Enoksen, Sortland, om den usynlige minoritet – kvenene.

LES INNLEGGET HER: Kvenene – den usynlige minoriteten

Det skulle være unødvendig å belære en folkerettsjurist om FNs juridiske definisjon av urfolk:

«Betegnelsen urfolk passer til omkring 360 millioner mennesker som lever i rundt 70 land. Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først».

Det er ikke nok å være «en usynlig, eller en synlig minoritet» i denne sammenheng, minoriteten må ha vært de første til å bebo området. Det hadde i denne sammenheng vært en forklarende melding å gi klienten, før taksameteret starter å rulle.

Jeg kan også henvise folkerettsjuristen til Advokatbladet av 16. februar 2017 som viser et tilsvar fra direktør Petter Wille ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, til EDLs Jarl Hellesvik, hvor Wille slår fast at det kun er samene som etter internasjonal- og nasjonal-rettsforståelse er å regne som et eget folk, med en egen kultur, og at de er en urbefolkning fordi de var de første som bebodde områder som langt seinere ble en del av nasjonen Norge.

Wille viser også til St.meld. nr. 41 (1996–97) Om norsk samepolitikk heter det at følgende overordnede prinsipper ligger til grunn for det samepolitiske arbeidet: «Samene utgjør ett av de to statskonstituerende folk i Norge».

Hvorfor har ikke folkerettsjuristen benyttet disse overordnede prinsipper til å skru av taksameteret, og spart sin klient for en større sum av kronasje.

Tilbake til innlegget hvor folkerettsadvokaten viser til påstanden gitt av den tidligere finske Sametingspresidenten, Pekka Aikio, at «kvener er ikke noe urfolk». Uttalelsen er helt i tråd med forståelsen i FN, samt i de finske- og norske-statsforvaltninger.

Når det gjelder samenes fiske og fangst i fjordene, langs kysten og nord ved Spitsbergen, vil jeg henvise folkerettsadvokaten til å lese historien om Ottar fra ca. år 890, og italieneren Fransesco Negri’s reisedagbok fra 1664, der han noterer at «disse lappene ved Nordkapp hvert år dro så langt nord som til Spitsbergen på hvalfangst». Det var noe de hadde gjort lenge før Ottar så dagslyset.

Allerede ved ankomst til Finnmark for 13 500 år BP, bygde urfolket båter av alle slag, og størrelser, til bruk i elver og på havet. Jeg som er navigatør på de sju hav og i luften med, heller til den tanken at båtene som herse Ottar benyttet på sine reiser til Kvitsjøen og sørover, helt til kong Alfred i Wessex, var bygget av nevenyttige sjøsamer.

For en advokat å telle antall ganger samisk eller kvensk er nevnt i en utredning, er ingen rimelig bistand for klienten. Jeg antar at dagens sameting, eller dets president, ikke har noen som helst rett til, selv om viljen skulle være til stede på rent humanitært grunnlag, til å dele urfolksstatusen med kvenene.

Urfolket i Norge har nok fisket og fangstet siden de ankom Varangerfjorden 13 500 år BP. Tretten tusen to hundre år BP før kvenene ankom fjordene i Finnmark og Troms.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags