Wiktors (85) store dag

LANG FARTSTID:  Wiktor Hansen (nærmest) har kjørt lastebil og maskiner i mange tiår. Han syntes det var stor stas å være med Asbjørn Rolstad på tur i Volvoen fra 1941.

LANG FARTSTID: Wiktor Hansen (nærmest) har kjørt lastebil og maskiner i mange tiår. Han syntes det var stor stas å være med Asbjørn Rolstad på tur i Volvoen fra 1941. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

(Finnmarken) 100-årsfesten til Gamvik kommune lørdag ble en stor dag for Wiktor Hansen. Fra rullestolen i et fullsatt samfunnshus sang han sin egen sang til Mehamn – og ble belønnet med trampeklapp.

Sist helg var hovedmarkeringen for 100-årsjubilanten. Fredag var det barneforestilling ved Mikkel Gaup i et fullsatt samfunnshus, ungdomskonsert ved Top Coat og ungdomsdisko med gratis mat til alle.

Lørdag fortsatte det med folketog, hilsningstaler og ikke minst gratis mat til alle etter toget. Ordfører Inga Manndal innledet det hele med ett minutts stillhet for tidligere ordfører Bjarne Jensen og kommunens eldste, 100-åringen Sussi Mathisen, som begge nylig døde.

Etter Manndals jubileumstale var turen kommet til hilsninger og gaver fra naboordførerne. Som kjent var det Tana, Gamvik og Berlevåg som skilte lag for 100 år siden. Fra Tana kom ordfører Frank M. Ingilæ og fra Berlevåg varaordfører Unn Berit Guttormsen. Men ordfører Stine Akselsen i Lebesby var selvsagt også der. Alle kom de inn på kommunereformen som ventelig vil slå sammen kommuner, og at de kanskje ble samlet alle fire.

Penest gutter i Mehamn

Stine Akselsen viste til det gode samarbeidet mellom Gamvik og Lebesby, stikk motsatt av ånden som regjerte i gamle dager.

– Min bestemor sa til meg at uansett hva jeg gjorde i livet, så måtte jeg ikke gifte meg med en mehamnværing! Men det kunne fort skjedd. De peneste guttene var jo i Mehamn! Og hvem kunne for 30 år siden trodd at vi skulle få felles fotballag, sa Akselsen. Hun ønsket seg enda bedre samarbeid, men håpet at Gamvik og Lebesby fortsatt får være egne kommuner.

Ingilæ mente det hadde vært en både lykkelig og nødvendig skilsmisse for 100 år siden. Og han vil at det skal fortsette slik, med mindre kommunene selv vil slå seg sammen. Tvangsekteskap er han imot.

Ingilæ er kjent for å ha besteget hundre fjelltopper i Tana. I sin tale inviterte han Inga Manndal med på tur til Gamviks høyeste fjell, og hun takket ja.

Har trødd druer

Guttormsen gratulerte både med dagen og ny hurtigrutekai, noe som gjorde det mye enklere å reise.

– Vi ser til Gamvik fra Berlevåg, men det er veldig langt å kjøre. Dere er nær, men likevel langt unna. Derfor er hurtigruta viktig. Det er ikke usannsynlig at vi igjen kommer i samme kommune. Kanskje Frank frir og vil ha oss tilbake til Tana. Da vil jeg gjerne ha Gamvik med, sa Guttormsen. Hun gjorde stor lykke med gavene. Et nydelig glassfat laget av Daniela Salathe til kommunen og ei flaske Berlevåg-vin til Manndal personlig.

– Vi har egen vin til vårt 100-årsjubileum. Det er trødd druer i alle kjellere i Berlevåg i vinter. Nei da, vinen er italiensk og meget god!

Fikk sige maten

Etter talene var det mat. God var den også, og det var mer enn nok til alle. De fleste gikk flere turer og forsynte seg av både bidus, bacalao, krabbe og hamburgere. Derfor var det greit med et par timers pause til å sige maten før jubileumsforestillingen med Mikkel Gaup som konferansier. Han satte seg som mål å lære et smekkfullt samfunnshus å joike. Med masse humor fikk han salen med seg.

Så fikk man halvannen time med lokal kultur anført av jubileumskoret. Etter brakdebuten i Gamvik i sommer har de ytterligere utviklet seg. Det var utvilsomt et kupp å få dirigent Ann Kristin Windstad til å lede koret, og at hun hadde med seg organist Brita Falch Leutert. Foruten de to damer og Mikkel Gaup var revystjernen Finn-Arild Selnes fra Honningsvåg eneste gjesteartist. Han ble introdusert som supersame av Gaup. Sistnevnte tok seg ikke det minste nær av Selnes’ sameharselas i ei av visene.

– Så pass må vi tåle. Finn-Arild herjer jo med alle uten å være ondsinnet. Humor er humor, sier Gaup til Finnmarken.

Utenom programmet

Det var ett innslag utenom programmet. Wiktor Hansen har stått på scenen i Mehamn i utallige revyer og andre sammenhenger og sunget, men det begynner å bli en god del år siden. Helseproblemer har tatt fra ham ene foten. Stemmen er det imidlertid ikke noe i veien med. Og fortsatt skriver han sanger. Da 100-årsgeneral Stein-Arild Olaussen fikk nyss om at Wiktor har skrevet en vise til Mehamn ganske nylig, spurte han pent om ikke veteranen kunne synge den.

– Det kunne jeg vanskelig si nei til, selv om sangen var ment mest til internt bruk. Men jeg har sunget den til et par venner som var på besøk i min omsorgsleilighet. Og de har tydeligvis sladret, sier Wiktor.

Av praktiske årsaker måtte han synge uten musikk. Melodien er så gammel og spesiell at ingen av de tilstedeværende musikerne kunne den. Men med fast stemme fikk Wiktor hyllet Mehamn, stedet som han har så kjær. Det tredje verset er skrevet siste uke. Det er tilegnet Bjarne Jensen, som Wiktor mener var en stor samfunnsbygger.

Fra Troms

Wiktor Hansen er opprinnelig fra Olderdal i Troms, men er mer mehamnværing enn de fleste. Han kom dit i 1947. I 49 år drev Wiktor eget firma som maskinentreprenør. Han har ikke minst kjørt for Statens vegvesen i rundt tre tiår. Og han har brøytet Gamvikveien i 19 år.

Takket være Asbjørn Rolstad som tok turen fra de museale samlinger til Statens vegvesen i Skiippagurra med en Volvo lastebil fra 1941, fikk Wiktor gjensyn med anleggstida. Rolstad og Wiktor er gamle kjente fra den tida da førstnevnte var i Biltilsynet. Da Wiktor så veteranbilen, ble han veldig interessert. Og Rolstad inviterte han på strak arm med på tur. Det ble en stor opplevelse for begge.

– Wiktor imponerte meg. Det var ingen tvil om at han kan mye om biler og motorer. Ut fra lydene kunne han fortelle hvordan motor og girkasse er slitt, sa Rolstad etter turen. Wiktor på sin side var veldig takknemlig.

– Livet har vært ganske tungt seinere år. Min kone Mossa er veldig syk. Og det var et slag at ene foten måtte amputeres. Men dette har vært en stor dag for meg. Den lever jeg lenge på, sa Wiktor til Finnmarken da lørdagen var omme. Og siden hans siste sanghyllest til Mehamn likevel var framført offentlig, fikk vi en kopi av teksten, som vi deler med leserne.

Artikkeltags