Spår alpinanlegg, deling av Tana og storflyplass

SANNSIGER: Nils Utsi titulerer seg blant annet som sannsiger. Han har kikket i krystallkula for å finne hvordan vi har det i Øst-Finnmark en gang i framtida.

SANNSIGER: Nils Utsi titulerer seg blant annet som sannsiger. Han har kikket i krystallkula for å finne hvordan vi har det i Øst-Finnmark en gang i framtida. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Skuespiller Nils Utsi har kikket i krystallkulen.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Finnmarken) Jeg har tittet inn i samfunnsutviklingens store krystallkule, og hva ser jeg ikke om utviklingen i Øst-Finnmark!

Finnmark fylke består av bare fire primærkommuner: Varanger kommune (Varjak Gielda), Sami Suohkan, Midtfinnmark og Vestfinnmark kommuner. Fylkeskommunen er avviklet og dennes oppgaver er overført til staten og primærkommunene.

Varjak kommune består av de tidligere kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og den delen av Tana som ligger øst for Tana elv. Delingen av Tana kommune kom til etter folkeavstemning der folk i øst hevdet at etableringen av kommunesenteret Tana bru var et historisk feilgrep på 60-tallet. Dette førte til sterk utarming av østsida. Delingen skulle senere vise seg å være både lukrativ og naturlig.

Kommunikasjon i Varjak

Jeg ser klart at kommunikasjon er samfunnets blodomløp og nervesystem. Og aller viktigst er det for utkantstrøk. Varjak nord for Varangerfjorden er innrammet av en 100- km/t-vei som omfatter ny vei mellom Syltefjord og Hamningberg, og ny vei under det rasfarlige Rødberget i Nedre Tana.

Denne går rett over Rødbergholmen og er tilknyttet helårsveien over Ifjord ved to bruer over Schancheholmen til Bonakas. Denne veien, som kalles Ishavsvegen til Ultima Thule, er blitt en turistmagnet da nordsida av Varaangerhalvøya har vist seg å ha et enda større potensiale enn Nordkapp.

Og hvilken annen veg i Norge leder til hele ni fiskerike elver med laks og sjørøye? Austertana er dessuten blitt Finnmarks Kvitfjell etter at man etablerte alpinanlegg i Maduoddar, med heisanordninger som er i drift både sommer og vinter. Her er det ca 100 hytter og et topp hotell med tilbud fra luksussuite til «rekkehytter» for utleie.

Hovedflyplass for øst

Det er bygget hovedflyplass for hele Barentsregionen, vest for Varangerbotn. Langs myrene opp mot Luftjoks kilder er det anlagt 2500 m rullebane som ukentlig tar imot store charterfly fra hele verden, i tillegg til den alminnelige rutetrafikk.

Mellom småflyplassene og denne Varjak Airport er det forresten innført et opplegg med «shuttlefly.» Etter modell fra Stockholms buss og T-banesystem er det innført et elektronisk «flykort» som du bare scanner ved hver reise. Sikkerhetskontrollen er borte og den reisende sørger selv for bagasjen. Fort og effektivt og mye billigere enn før, da interne reiser i regionen subsidieres av noe høyere priser ut av Nord-Norge.

Flyplassen så først ut til å skape store problemer for reinbeitedistrikt 6 (Smuk-siidaen). Men distriktet visste råd: De tok i bruk en eldgammel flyttevei der de lar reinen svømme over sundet fra Gornitak til Angsnes. På dette neset har de så bygget et stort skille- og slaktegjerde med dertilhørende slakteri og videreforedlingsanlegg for reinprodukter.

Kommunal service

Merkelig nok fungerer en mellomstor kommune mer sentraliserende enn en stor. I Tana for eksempel forsøkte man å sentralisere alt til Tana bru for å skape et tilsynelatende bymessig senter med hotell, restaurant, bank og butikker.

I en storkommune er en slik utvikling meningsløs. Tvert imot har man desentralisert tjenestene, eksempelvis ved at del er opprettet servicekontor i hver eneste grend. Kontor som etterser all kommunal virksomhet i bygda, og som kan sette folk i Skype-kontakt med hvilken som helst annen kommunal etat. Det sier seg selv at alle borgere i regionen har den samme gode internettilkobling.

Etter at Statoil fant betydelige mengder olje og gass i grenseområdet mot Russland, er Barentshavet blitt et fredens hav der våre to land er tvunget til å samarbeide. Det gjør de da også med glede, særlig etter at også Kina er kommet inn som en partner. Det er nemlig ikke en dråpe av oljen som ilandføres her, nei, etter at en smarting fra Tana oppfant en metode for frakt av olje i undersjøiske kontainere, går oljen direkte fra feltet til Kina og Japan. (Noe av profitten ilandføres dog allikevel.)

Men noe av gassen ilandføres, og sammen med stabilt store bestander av alle fiskeslag skapes det liv og røre, optimisme og oppfinnsomhet i hele kommunen. Folketallet øker betydelig og særlig er dette tydelig i de nordlige områdene, kanskje mest fordi sjørøverne Røkke og kompani er blitt tvunget til å levere fisken der den hører hjemme: I Finnmark.

Rene fantasier?

Er dette bare «dikt og drøm og dødfødt viten» som Ibsen sier i Peer Gynt? Kanskje, men drømmer lar seg realisere hvis vi gjennom samfunnsmessig (sosialistisk) planøkonomi «ilandfører» merverdien av all ressursutnyttelse direkte til folket i regionen.

Nils Utsi

Skuespiller og sannsiger i Lofoten, men pt. i hjembygda Austertana

Artikkeltags