Slettnes – fuglekikkernes Mekka

Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Vil du oppleve sjøfugltrekket? Dette er ett av de mest spektakulære stedene langs kysten vår.

DEL

Slettnes fyr på Nordkynhalvøya er det nordligste fastlandsfyret i Europa. Her sitter man perfekt plassert for å følge de artene som trekker langs Finnmarkskysten på vei mot sine hekkeplasser i øst. Intet annet sted langs vår langstrakte kyst kan så langt vise til tilsvarende trekktall for arter som polarjo, praktærfugl og gulnebblom.

Beliggenheten gjør at trekket av de artene som følger Finnmarkskysten vil bli fanget opp ved Slettnes fyr. Trekket i mai er unikt og dagsantall av vanlige og mer eksklusive arter overgår det meste av hva man kan oppleve på andre trekklokaliteter i Europa.

Hva kan man forvente

Den beste tiden å dra til Slettnes på er i mai. De som ikke er vant til store antall av sjøfugler vil få en opplevelse for livet. Titusener av sjøfugler passerer fyret hver eneste dag på vei østover mot hekkeområdene i Russland. I tillegg så er det lokale næringstrekk, og sjøfugler kan søke næring i store mengder rett på utsiden av fyret. Helheten er som en god gammeldags snurrefilm hvor det ustanselig kommer store mengder med fugl døgnet rundt.

Den beste grunnen for å dra til Slettnes vil for mange være trekket av polarjo, fjelljo og gulnebblom. I mai er trekket på topp, og dagsantallene kan være ekstreme i forhold til andre steder i verden.

Været

Været på Slettnes er ustabilt og varme klær er en nødvendighet. Snø og vind gjør det til en kald opplevelse å skåde sjøfugl i Finnmark i mai. Fordelen med Slettnes fyr er imidlertid at man alltid vil finne lé ved fyret, uansett hvilken vei vinden blåser. De siste årene så har man også hatt mulighet til å bruke fyrboligen som varmestue, og det er definitivt greit å ha den muligheten på de kaldeste dagene.

I 2009 bestemte en gruppe norske og svenske fuglekikkere seg for å satse i perioden 8.-24. mai. Ifølge statistikk fra tidligere år skulle denne perioden dekke trekket av gulnebblom og polarjo.

Det er ikke lett å formidle stemningen ved ankomst til Slettnes 8. mai. Havet kokte av 30 000 krykkjer som beitet på lodde som lå helt oppi fjæresteinene.

Seks polarmåker, en grønlandsmåke, 40 praktærfugler og 32 gulnebblommer lå utenfor fyret. Store mengder sjøfugler trakk østover. Som ornitolog blir man lett overveldet av mangfoldet som møter en på Slettnes.

Første skådedag 9. mai

Det er alltid spennende å se hvordan man treffer med trekket. Polarjoenes forekomst ved Slettnes styres av værforhold.

De kan dukke opp i perioden 20. april til 20. mai. Gulnebblommen virker til å bry seg lite om værforhold, og trekker uansett vær forbi fyret.

Den 9. mai kunne vi notere oss for hele 128 gulnebblommer som passerte mot øst. Av rastende fugler kunne vi loggføre blant annet 500 praktærfugler, 28 polarmåker, grønlandsmåker og ikke minst islommer. Fortsatt kokte havet av lodde. Det medførte store mengder med sjøfugler på næringssøk utenfor fyret, blant annet kunne vi notere oss for 40 000 krykkjer. Store mengder haveller, svartender, alker samt noen få lomvier og polarlomvier var også på næringssøk i området.

Slettnes på sitt beste

Været er en avgjørende faktor for dersom du ønsker å oppleve Slettnes på sitt beste. Med riktige værforhold kan du oppleve dager med over tusen polarjoer som trekker østover forbi Slettnes. Toppdagene for polarjo samsvarer alltid med sørvestlige til vestlige vinder, gjerne med litt nedbør i lufta.

Det samme gjelder fjelljo.

Mai i Finnmark er tiden mellom vinter og vår. En del av artene som overvintrer i Finnmark er fortsatt på plass, og mulighetene for å se stellerand og praktærfugl er gode.

Høsttrekket på Slettnes er dårlig kartlagt. Hampus Lejon, Kristoffer Nilsson, Knut-Sverre Horn og Arild Hansen gjorde et forsøk på å dekke sjøfugltrekket i september 2009 for å få en oversikt over returtrekket. Det ble mange timer på post.

Vi måtte imidlertid konkludere med at vi aldri ble helt klok på trekket etter denne ene høstsesongen. Det mest overraskende var grålira, som var mer vanlig enn det vi hadde trodd på forhånd.

Hvorfor Slettnes

Det er artig med sjøfugl. Man bør imidlertid se tellingene på Slettnes i et litt større perspektiv enn bare det å kose seg med kjempelommer og eksotiske joer.

Miljømessig så er det et voldsomt press på Barentsregionen. Vi har fiskeri og oljeinteresser, klimaendringer og miljøgifter. Hvordan vil alt dette påvirke miljøet i nord? Artene i Barentsregionen fungerer som indikatorer på hvordan det står til med miljøet. Systematiske tellinger over tid ved Slettnes vil kunne fange opp konsekvensene av menneskelig aktivitet her hvor miljøet er på sitt mest sårbare.

Artikkeltags