Salen er fullsatt, ikke én billett er ledig. Publikum er så stille at hadde noen sluppet en knappenål, hadde det hørtes godt i det nye flerbrukshuset. Og så starter det. Historien om partisanene fra Kiberg. Den delen av krigshistorien de færreste kjenner godt nok, men som flere i salen kjenner så altfor godt. Og vondt.

– Jeg er helt overveldet. Jeg har vært i operaen et par ganger, men da har jeg ofte kjedet meg fordi det har vært diffuse, gamle historier. Dette er noe helt annet. Dette er ekte historier, sier Steinar Kristensen.

Rett hjem i Vardø

Sammen med samboeren Bodil Andersen har han tatt turen fra Oslo, der de to utflyttede nordlendingene bor, til Vardø. Her er de på besøk hos Jakob Mikkelsen i Kramvik, som spiller trekkspill i Kibergodyseen.

Torsdagens framvisning av Kibergodyseen er den siste, etter en kort Nord-Norgesturné denne uka, og urpremiere under Festspillene i Nord-Norge i sommer.

– Det var veldig flott å få spille forestillinga her. Det var helt stilt i salen hele tida, og jeg merker at dette slo best an her i Vardø, sier Mikkelsen.

Ikke alle kom hjem

Kibergodyseen tar for seg partisanene i Kibergs historie, der ulike historier fra virkeligheten er flettet sammen til en odyssé, en fortelling om en reise.

For Mikkelsen er dette kjent stoff. Fire av søskenbarna til faren hans, Albert Mikkelsen, var blant dem som i 1940 reiste over grensa for å kjempe på russisk side under krigen. Kun én kom tilbake.

Og det er historiene til blant annet disse Kibergodyseen tar for seg, de som kjempet på russisk side, om de som omkom enten i kamp eller i russiske fangeleire, om de som vendte hjem, bare for å bli uglesett resten av livet.

Intenst for Lilly

Også de andre på scenen er enig med Jakob Mikkelsen om at det ble ekstra intenst under framføringa i Vardø.

– På forhånd var jeg litt ekstra nervøs, fordi jeg jo skulle være med å fortelle en historie til noen som har opplevd den selv, forteller messosopranen fra Vadsø, Lilly Jørstad.

Heldigvis gikk det bra.

– Jeg merket fra første stund at det var helt stille i salen samtidig som det var så mye energi! Det var veldig intenst, sier Jørstad.

I stykket spilte hun tre roller: russisk tolk, utreisende kibergsværing og Stalin.

– Å være med i Kibergodyseen er en veldig annerledes opplevelse for meg. Jeg er mer vant med å spille abstrakte roller med fantasifigurer, mens her har jeg et ansvar for å skildre virkelige personer på en god måte, sier hun.

Godkjent

Den fraflyttede kibergsværingen Anny Søderstrøm gir både Lilly og de andre mer en godkjent.

– Jeg kjenner så altfor godt til innholdet, og jeg ble virkelig rørt av måten de fikk fram historien på, forteller hun.

Sammen med sin mor og to andre i familien reiste hun til Sovjet 25. september i 1940. Fire år seinere kom hun tilbake, denne gangen kun sammen med sin mor.

– Det var ei veldig vanskelig tid etter at vi kom tilbake. Vi fikk verken velkomst eller hjelp, men ble overvåket, forteller hun.

Nettopp dette, den manglende anerkjennelsen av partisanenes innsats, er et viktig tema i odysseen. Mens krigsheltene sørpå ble hedret i parader på Karl Johan, ble de som kjempet i nord ofte forsømt.