Suksesstreneren

Trener Isak Ole Hætta, fremdeles med hårfarge i gult og blått, har håp og visjoner for Alta IFs fremtid som Finnmarks beste fotballag.

Trener Isak Ole Hætta, fremdeles med hårfarge i gult og blått, har håp og visjoner for Alta IFs fremtid som Finnmarks beste fotballag. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

Har rykket opp med Alta IF to ganger.

DEL

(Finnmark Dagblad) For andre gang i karrieren har han ført Alta IF opp til 1.divisjon. Nå håper trener Isak Ole Hætta at Alta IF i fremtiden kan bli like attraktiv som Tromsø IL.

Med en fortid på kombinertlandslaget og et glødende engasjement for det han driver med er Isak Ole Hætta en viktig del av Alta IFs opprykk til 1. divisjon.

Han var den første treneren som tok laget med opp til 1. divisjon i 1993.

- Det var en milepæl både for Alta IF og for finnmarksfotballen. Det var en veldig god generasjon med fotballspillere, hvor Tor Sara kom fra Vålerenga og Roger Hammari var en annen av profilene på laget, sier Alta IF-trener Isak Ole Hætta.

Utfordringen

Høsten 1992 tok Alta IF kontakt for å få ham med på laget som spillende trener. Før dette hadde han vært spillende trener på Kautokeino IL, med Mikkel Bongo som mentor fra tidlig på 80-tallet.

- Jeg tok det som en sjanse til å utfordre meg selv, for å se om det jeg sto for som trener fungerte, sier han.

For familien passet det bra, ettersom kona Anne Britt K. Hætta skulle studere på høgskolen i Alta i 2 år.

De hadde begge permisjon fra jobbene sine i Kautokeino. Og etter å ha fått Alta opp i 1. divisjon og trent dem gjennom ett år hvor de berget plassen, bar det tilbake til hjembygda.

- Jeg ble forespurt om å fortsette også i sesongen 1995, men vi hadde ikke mulighet til det da. Jeg sa at det likevel ikke var umulig for meg å komme tilbake som trener på et senere tidspunkt.

Tilbake i 2006

Alta IF har ved flere anledninger spurt Hætta om å komme tilbake, men det har ikke passet før det på ny kom forespørsel fra klubben høsten 2005. Han begynte i jobben som Alta IF-trener 1. januar 2006.

- Jeg var litt skeptisk til å påta meg treneransvaret nå. Men når jeg fikk gjennomslag for både å ha det som en heldagsjobb og fikk til treninger på dagtid, sa jeg ja. Jeg er glad jeg fikk en ny sjanse til å lede spillergruppa i Alta IF, sier han.

Dagtreninger

Det å ha treninger på dagtid var en viktig sak for Hætta. Både for sin egen del, men også for spillerne sin del.

- Jeg ville slippe å belaste spillerne med mye trening på ettermiddag og kveld. I to år nå har vi hatt daglige treninger hvor vi er ferdig 16-16.30. Det gir overskudd og man får samtidig tid til å gjøre andre ting, slik som «vanlige» folk, påpeker treneren.

Han mener det er viktig for den mentale biten av det å være fotballspiller, spesielt for de av spillerne med familie og barn.

- Med bare treninger på kvelden hadde vi hatt få spillere på over 30 år, tror han.

Kombinertløper

Sin tidligere karriere som kombinertløper har han tatt med seg som en viktig erfaring inn i treneryrket.

Allerede som 16-åring gjorde han sitt store gjennombrudd i junior-NM på Raufoss som kombinertløper. Etter dette var han på kombinertlandslaget fra 1977 frem til 1981.

- Fire år på toppen som kombinertløper lærte meg utrolig mye, som jeg i dag bruker som trener, sier han.

I tillegg til kombinert har han hele tiden også spilt fotball. Da han tok utdannelse på idrettshøgskolen med hovedvekt på fotball, spilte han selv på Strømsgodset i 1. divisjon.

- Jeg ble veldig interessert i det å være trener da. Og da jeg vendte hjem igjen i 1987 ble jeg forespurt av Mikkel Bongo om å være spillende trener i Kautokeino, sier treneren.

Bongo var flink og får mye av æren for å ha lært Hætta trenerfaget.

Kjefter ikke

- Jeg har sansen for Marit Breiviks måte å jobbe som trener. Der er det spillerne som må gjøre jobben og tenke som individuelle idrettsutøvere selv om de er med på et lag, sier Hætta.

Han har som trener kun et fåtall ganger prøvd å være tøff, men fant fort ut at det ikke hadde noe for seg.

- Jeg er ingen Tom Nordli som kjefter frem spillerne fra sidelinja. Min måte er å hele tiden ha dialog med spillerne. Vi trekker i samme retning hele tida, sier han.

Den sindige treneren fikk en av sine få utvisninger tidligere i høst da Alta IF spilte mot Sprint-Jeløy.

Hætta betegnes ellers som en behagelig og rolig person, som har godt håndlag med folk. Noe som også avspeiler seg i spillergruppen.

Familien viktig

Også hans egen familie er viktig for de valg han har tatt i livet. De var med i 1993 og de var med ham da de igjen flyttet til Alta i 2006.

- Vi hadde husmøte hjemme og barna var med på å ta avgjørelsen om å flytte. Og vi visste hva det innebar da han tok jobben som trener, med alle helger opptatt fra mars til oktober, sier kona Anne Britt K. Hætta.

- Hadde ikke jeg vært interessert i fotball, ville det nok vært verre at han er så mye borte, sier hun.

Men fotballpraten går rundt bordet i familien Hætta, og Isak Ole har tid til også å følge ungene på både fotball- og håndballtreningene i ukedagene.

Den grønne capsen

For et par uker siden hadde Alta IF overtalt Isak Ole til å auksjonere bort den grønne capsen som har vært hans følgesvenn som trener i mange år. Men etter å først ha sagt ja, ombestemte han seg.

- Den capsen har en egen historie og har etter hvert blitt som en del av meg, forteller han.

Det var i 2001 og Kautokeino lå an til å bli seriemestere i 3. divisjon. De hadde en god supportergjeng kalt Reinberget, hvor Nils Johan Heatta var en av pådriverne.

- Jeg fikk den hos han da vi skulle spille bortekamp mot Porsanger. «Den her skal du bruke», sa han til meg. Siden da har den vært med meg.

Capsen tas kun i bruk på kamper, men er med ham overalt likevel. Og alle kjenner Hætta igjen med den grønne capsen.

Visjoner

Når Alta nå for tredje gang er oppe i 1. divisjon har Hætta visjoner og ønsker for fremtiden.

- Jeg ønsker å ta det enda et steg videre. Det er ingen umulighet med et godt fotballag for Alta, omså helt opp til Eliteserien. Men det koster å profesjonalisere seg og man må ha økonomiske ressurser på plass.

Han tror at det kan komme etter hvert dersom man klarer å gjøre riktige valg.

- Selv om vi holder til i Finnmark kan vi klare å utvikle oss i Alta IF. Jeg håper at vi om fem-ti år kan bli like attraktive som Tromsø, sier Hætta.

Artikkeltags