– Sett i forhold til sendingene tidligere på 2000-tallet, er relevansen redusert til et minimum

Illustrasjon.

Illustrasjon.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Burde minimalisere mikrofontjenesten eller få timer hos en logoped, skriver Odd Mathis Hætta.

DEL

MeningerFor vel ett år siden, i september 2016, økte NRK distriktskontorene sendetid og la om sendeskjema. Sendetiden økte til seks timer de første fem ukedagene med noen få korte nyhetsbulletiner (kl. åtte, ni og ti) på lørdager. Disse betjenes etter tur fra Nordland, Troms og Finnmark. Distriktsredaktør Morten Ruud fortalte i fjor at musikken velges sentralt fra Marienlyst i Oslo og at også sendeskjemaet er fastlagt der.

LES OGSÅ: NRK Finnmarks sendinger

LES OGSÅ: «Det er ingen andre som gir et tilbud i nærheten av det NRK Finnmark gir, i Finnmark»

Nå, etter vel ett år er det interessant å se på sendeflata og hvordan sendingene er. Men for å forstå hvordan sendingene egentlig er, må man se på kjøreplanen (Jeg har med jevne mellomrom notert kjøreplanen). Den første sendingen er på tre timer fra kl. seks til ni, med Dagsnytt hver hele og halvtimen på tre minutter, med unntak av halv åtte da det er ti minutter, og en andakt før halvni på tre minutter.

Kl. seks starter sendingen med høy musikk – flere desibel over talen. Men de siste månedene er det en liten endring ved at lokalnyhetene kommer like etter Dagsnytt hver hele og halve time. Ettermiddagssendingen fra kl. to til fem begynner etter Dagsnytt kl. to, tre og fire etterfulgt av meget høy, ofte engelskpreget-/språklig industrimusikk.

SKUFFET: Odd Mathis Hætta gir NRK Finnmark det glatte lag.

SKUFFET: Odd Mathis Hætta gir NRK Finnmark det glatte lag.

Distriktssendingene har fjernet seg fra både tradisjonell og moderne radiojournalistikk. De fleste er enige i at programmene skal ha relevans, dvs. formidle nyheter og aktualiteter som rører seg i dekningsområdet, og de skal gi lytterne engasjement, innsikt og opplevelse. De skal gjenspeile det som skjer i nærings- og arbeidslivet, forvaltningen, på den politiske og kulturelle fronten og enkeltmenneskers opplevelser av skjemt og alvor. Kort sagt: Radioen skal være en kilde til informasjon og opplevelse, – og en hjelp til å forstå virkeligheten. Dette skjer ved at journalistene oppsøker begivenhetene der de foregår, og den musikken som velges, bør normalt ha en viss tilknytning til det miljøet der dekningsområdet er. Det er mennesker som står bak dette, både de som har (redaktør-) ansvaret og de (journalister) som skal realisere dette. Å vurdere programmene som de er, vil med nødvendighet berøre dem som står bak sendingene.

NRKs distriktssendinger kan kommenteres og vurderes punktvis slik:

1. Praktisk talt alt er studioproduksjon, selv miniintervjuene og andre innslag ledes fra studio i Alta. Større innslag og reportasjer fra dekningsområdet forekommer ikke!

2. Kjøreplanen er delt opp i 3 minutter (3 + 3 + 3 +3) musikk-tale, både i den tre timer lange morgensendingen og den like lange ettermiddagsendingen.

3. Det er mest engelskpreget musikk som spilles, og den legges flere desibel over talen. Musikken utgjør ca. 2/3, dvs. over 60 % av sendetiden (Dagsnytt trukket ifra). Genrer som visestubber, jazz, klassisk og andre genrer samt lokale musikkinnslag er praktisk talt fraværende.

4. Nyheter består som regel av tre meldinger. Nyheter er iblant ikke nyheter, men er enkelte ganger opptil to døgn gamle. Disse nyhetene gjentas tre ganger mellom hver hele time (f.eks. mellom seks og sju om morgenen, og mellom to og tre om ettermiddagen). De samme nyheter gjentas altså opptil ni ganger på morgensendingen og tilsvarende på ettermiddagssendingen.

5. De siste månedene er det kommet korte intervjuer, bl.a. kl. kvart over seks, korte minidebatter før kl. åtte, og samtaler om f.eks. musikk på ettermiddager. Men alt er styrt fra studio i Alta, dvs. studioproduksjon.

6. Værmeldinger gjentas som regel en eller to ganger i timen. Samtidig gjentar man til uregelmessige tider, nå og da, forskjellige båt- og flyruter.

7. Programlederne gjentar sitt navn flere ganger i timen, – enkelte programledere leser opp navnet sitt opptil fem ganger hver time, bl.a. mellom sju og åtte. Det er det samme som om en avisjournalist hadde sitt navn øverst på hver spalte i avisen.

8. Noen av de tilsatte lever fremdeles i sin tid som Disc Jockey (”jeg jobbet der som DJ”) og nærradiotid. De har en unaturlig, halvt ropende stemme enten de er programledere eller nyhetsopplesere. De burde selv, eller sjefen deres, være oppmerksom på dette, minimalisere mikrofontjenesten eller få timer hos en logoped.

9. Selv om industrimusikken utgjør over 60 %, har snakkerne utfordringer og problemer med å fylle sendetiden, som f.eks. ”Det blir mye vær, altså”, ”Snart får du nyheter”, ”Nå kommer mørketid” og ”Julestemning å gå til” (begge 30. okt.), ”Det er glatt i dag”, ”Kor kommer snøen” osv. Denne tanketommen praten skal fylle den verbale sendetiden. Det er kanskje det distriktsredaktøren kaller; ”Det … skal kunne være muntlig i formen på en direktesending. Det å kun holde seg til et ferdig skrevet manus når vi snakker i radioen er historie, heldigvis.” (Morten Ruud 24.2.2017 i lokalpressen).

8. Det er tre programlederen fra kl. seks: én spiller musikk, én annen leser værmelding og én tredje leser nyheter, to-tre meldinger som kveldsvakta har laget ferdig. Litt før kl. ni leses navnene til de personene som har denne – nærmeste musikksending à la kveldsåpent. Fire navn!

Slik som Morten Ruud har uttrykt det tidligere, så velges musikken sentralt fra Oslo, og også sende-/kjøreplanen er fastsatt der. Hvis det slik å forstå, så er hans handlingsrom meget begrenset. Da er han mer en kontorleder enn en redaktør. Det er kanskje også fastsatt at det skal være studioproduksjon med flere programledere på vakt på bekostning av å komme seg ut for å søke stoff. Alt dette er en kraftig nedtur og et tilbakeslag for radiojournalistikken i Finnmark. Sett i forhold til sendingene tidligere på 2000-tallet, er relevansen (se ovenfor) redusert til et minimum fra september 2016.

Artikkeltags