(Finnmark Dagblad)

På slutten av 50-tallet bygde daværende AS Findus ut produksjonskapasiteten i Hammerfest. Dette førte til en sterk vekst i folketallet i byen, som allerede slet med problemer som en følge av gjenreisningen etter 2. verdenskrig.

I løpet av to år - fra 1958 til 1960 - flyttet mer enn 1.000 mennesker til Hammerfest, noe som førte til en dramatisk etterspørsel etter boliger. Samtidig la Findus frem planer om nye utvidelser av fabrikken, og antydet samtidig en befolkningsøkning på 5.000 personer i løpet av få år.

Da er det kanskje ikke så merkelig at drastiske tiltak ble iverksatt. Byggingen av hesteskoblokka brøt med alle tradisjoner for bosetningsmønsteret i Finnmark, der samfunnsformen gjennom generasjoner var knyttet til de små enheter. Men kanskje viktigst av alt: Den økonomiske gevinsten ved å bygge i blokk var formidabel, først og fremst for Hammerfest kommune, som var en betydelig andelseier i det nystiftede boligbyggelaget.

En storblokk med 124 leiligheter sparte kommunen for nesten én million kroner i investeringer, samt betydelige besparelser i form av årlige driftsutgifter til brøyting, vedlikehold av gater, vann- og kloakknett.

Misunnelsesverdig utsikt

Britt Iversen (40) var liten baby da hun flyttet inn i blokka, sammen med sine foreldre og en søskenflokk på fem. Med unntak av et avbrekk på 90-tallet, har hun hatt hesteskoblokka som bolig hele livet. I dag bor hun i den øverste etasjen, med en utsikt mange kan misunne henne. Iversen ser ut av vinduet, og ned på Storvannet, hundre meter unna. Hun er en av de som har fått oppleve blokkas nedtur - og opptur.

- Bybo ble jo kalt for «Chicago» på folkemunne, og det er jo lett å forstå hvorfor, sier hun.

- Det var mye bråk og trøbbel her oppe. Biler ble ramponert, og hærverk hørte ikke akkurat med til sjeldenhetene, sier Iversen.

Årsakene til forfallet på 60- og 70-tallet kan være mange. Den kanskje viktigste ligger i mangelen på miljøfremmende faktorer som hører hjemme i ethvert bomiljø. I forprosjektet til blokka var det blant annet tatt med daginstitusjon for barn, bussholdeplass, butikk og overbygd nedgang til vei. Ingen av disse viktige momentene var på plass, noe som igjen førte til at mange ikke ville bo der.

For å gjøre leilighetene mer attraktive, ble husleieprisene satt så lave som mulig. Dermed ble det ikke ett øre igjen som kunne settes av til fremtidig vedlikehold av blokka. De første årene drev faktisk Bybo med underskudd. Dette fikk konsekvenser som boligbyggelaget slet med til langt ut på 80-tallet.

I 1987 flyttet så Bernt Pedersen til blokka. Som mangeårig vaktmester er det mange som regner ham som en av hovedgrunnene til at boligkomplekset i dag er kommet seg opp av dvalen.

- Så sterkt vil jeg nå ikke si det, begynner han.

- Men det skal sies at forholdene da jeg flyttet inn kan ikke sammenlignes med i dag. Det så rett og slett ikke ut, og det er kanskje ikke så rart at mange bare kalte blokka for slum, sier Pedersen.

Vedlikeholdet var i 1990 nede på et absolutt bunnivå, og på kalde vinterdager kunne det være ganske så hustrig for beboerne. Pedersen har fremdeles sterke minner om brannen i 1990, da samtlige beboere måtte evakueres.

- Det var kanskje da at det for alvor begynte å gå opp for folk at dette ikke kunne gå lengre, og snøballen begynte å rulle, sier han.

I løpet av 90-tallet ble det så igangsatt en gedigen vedlikeholdsaksjon, noe som har ført hesteskoblokka frem til dagens status.

Britt Iversen stortrives sammen med sin mann den lyse og behagelige leiligheten, som etter hvert har fått en høy standard. For sine 100 kvadratmeter betaler de 3.300 kroner, strøm inkludert. Med så mange beboere samlet under ett tak har det gitt gode kort når pris skal forhandles.

- Både telefon og kabel-tv er mye rimeligere enn det man finner andre steder, og når man i tillegg har det man trenger, så klager ikke vi. Når jeg tenker på det nå, så er det nesten uvirkelig at det var så ille engang, sier Iversen stille.

Nå går det ikke en dag uten at de hører lyder fra boremaskiner.

- Det er lyden av oppussing, ler hun.

- De siste årene er det blitt stadig mer vanlig å pusse opp leilighetene enn hva tilfellet var tidligere, og det tyder jo på at folk faktisk vil bygge en fremtid her, sier Iversen.

Nylig er flere av de som opplevde blokkas barndom, begynt å returnere.

- Flere av dem jeg vokste opp med, er nå kommet tilbake. De har hatt stort hus og hjem andre steder, og når barna er ute av redet, så vil de tilbake hit, sier Iversen.

- Jeg skjønner dem godt, jeg, smiler hun.

Fremdeles er ikke arbeidet med å renovere hesteskoblokka ferdig. I løpet av et par år skal uteområdene oppgraderes, med blant annet bygging av ny lekeplass samt opparbeiding av grøntarealer.

Alt for trivselens skyld.