Første tur til sommerbeite på Sørøya

Artikkelen er over 14 år gammel

I slutten av april flyttes reinflokkene fra Finnmarksvidda til sommerbeitene på kysten. For første gang flytter Sara Kristine Eira Lantto reinflokken sin til Sørøya, der mannen hennes har sommerbeite. Hun er spent på hvordan det kommer til å gå.

DEL

(Finnmark Dagblad) Lukta av salt sjø blander seg med lukta av rein og våt mose. Det er kaldt og klart vårvær med frostrøyk og lyden av trampende rein på alle kanter. På Aslakheimen i Kvenvik noen kilometer utenfor Alta holder familiene Lantto og Eira på med å flytte reinflokkene sine fra vinterbeite til sommerbeite på Sørøya.

Sara Kristine Eira Lantto jobber i NRK Sami Radio som nyhetsoppleser både på TV og radio. All fritid ellers går med til reindrifta og familien.

Hun har holdt på med reindrift siden hun var liten, men har hatt reinflokken sin på sommerbeite sammen med familien i Lahkonjarga. Ifølge samisk tradisjon skal konas reinflokk bytte til mannens beiteområder når de gifter seg. Lantto giftet seg for tre år siden, men har første tur til Sørøya med reinflokken sin i år.

- Det er ganske spennende og uvant at vi skal ut til Sørøya. Jeg har bestandig dratt med flokken til Lahkonjarga, men skal ikke dit i år. Reinen vil nok også merke at de kommer til et nytt beiteområde, sier hun.

Reinen er på sommerbeite fra slutten av april til slutten av oktober. På grunn av svart og blank is på vannene der flytteveien går, har de fraktet hele reinflokken med lastebiler fra Stornes et par mil utenfor Kautokeino til Alta.

- Vi vil ikke flytte reinen over vidda når isen er farlig og dyrene kan skade seg. Myndighetene var på befaring for en liten stund siden og mente det var bra nok is på vannene. Da var det akkurat kommet nysnø så blankisen var dekket over, men isen under var fremdeles farlig for dyrene. Jeg liker ikke at vi må frakte reinen med lastebiler, men vi har ikke noen andre alternativer akkurat nå, sier Kirsten J. Gaup Eira.

- Det største høydepunktet på våren er å flytte med reinen over vidda. Vi har gått glipp av masse fine fiskevann på grunn av den dårlige isen, sier Sara Kristine Eira Lantto litt skuffet.

Sommerbeite på Sørøya har vært i Kirsten J. Gaup Eira sin familie. Da hun giftet seg med broren til Sara Kristine flyttet han sin flokk til hennes beiteområder.

- Johan Henrik ville flytte reinen sin til min families beiteområder, selv om det gikk imot det som er tradisjonen blant reindriftsamer. Han måtte jo overtales litt men det gikk greit, smiler hun mens hun ser lurt på mannen sin.

Etter å ha ventet i to timer på den forsinkede prammen er det klart for å føre reinen over i båten. Noen av hjelperne har blitt igjen oppe på veien for å hjelpe lastebilene med å få reinen inn i gjerdene som er satt opp der.

Alle andre er ved inngjerdingen nede ved sjøen for å flytte reinen gruppevis fra en innhegning til en annen, før de føres ombord i båten. De sjusjer og hoier for å få reinen inn i den nederste inngjerdingen. En avlang presenning brukes som sperring bakerst for å få med etternølerne og de dyrene som prøver å komme seg unna.

Deretter tar de små grupper som de skiller ut med presenningen mellom seg og fører dem ned til båten. Om bord på båten er det flere mindre inngjerdinger som reinen plasseres i.

- Noen av kalvene er svake og klarer seg ikke når det blir for mye pressing. Det kan også skje uhell så noen av dyrene dør, sier Kirsten J. Gaup Eira.

Sammen med Sara Kristines mann Antti Aslak Lantto trekker hun en rein ut av båten. Den har sprunget rett i en av sperringene og døde. En annen kalv blir også tatt med ut fra båten, men den lever enda, selv om beina skjelver.

Etter å ha fått omtrent 600 rein om bord på båten er de klar for den første turen med rein til Sørøya i år. Sara Kristine og de andre samler sammen lasso og sakene de skal ha med, og scooterne kjøres om bord på båten.

- Nå kan vi hvile noen timer før de kommer tilbake og vi må fylle prammen igjen, sier Kirsten som har blitt igjen på land.

Prammen må ta tre turer frem og tilbake for å frakte all reinen over til Sørøya. Hver tur tar omtrent ni timer. Begge familiene og deres hjelpere jobber hele dagen og hele natta for å bli ferdige med flyttingen for denne gang.

Artikkeltags