Fjellfinnhua både slaktet og rost

Linda Øverli Nilsen fra Kautokeino valgte kultursalen i Karasjok som arena da hun for første gang skulle prate om sine problemer som norsktalende i sin samiske hjemkommune.

Linda Øverli Nilsen fra Kautokeino valgte kultursalen i Karasjok som arena da hun for første gang skulle prate om sine problemer som norsktalende i sin samiske hjemkommune. Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Linda Øverli Nilsen følte at det at det gikk hull på en boble etter å ha sett filmen. Har du sett filmen? Hva synes du om den?

DEL

(Finnmark Dagblad) Filmen Fjellfinnhua ble både slaktet og rost i skyene da den ble vist i under kulturuka i Karasjok mandag.

– Takk Guro, du har stukket hull i ei boble, sa norsktalende Linda Øverli Nilsen fra Kautokeino etter å ha sett filmen.

Om ikke kultursalen i Karasjok var fullsatt mandag kveld, ble det en likevel en frisk debatt etter at den etter hvert omstridte filmen Fjellfinnhua ble vist i forbindelse med kulturuka.

Guro Saniola Bjerk laget filmen som en følge av de reaksjonene hun som NRK-reporter fikk etter å ha sagt ordet fjellfinnhua i et direktesendt program for omtrent åtte år siden.

Fjellfinnhua handler om forholdet mellom samisk og norsk befolkning. Filmen ble kåret til beste dokumentarfilm under årets dokumentarfestival i Volda. NRK har kjøpt filmen, men vil ikke vise den fordi de mener den er for subjektiv og for ubalansert.

Ulmende konflikter

Etter visningen i Karasjok, for øvrig på samme sted som fadesen skjedde for 8 år siden, viste den påfølgende debatten at det fortsatt ulmer konflikter under overflaten i finnmarksbefolkningen.

Både i panelet og blant publikum kom det fram synspunkter som bekrefter intensjonen om at debatten vil bidra til å belyse og bekjempe fordommer, uvitenhet og intoleranse.

Samtidig som debatten bekreftet Guros påstand om konflikter i befolkningen, bekreftet den i tillegg at konfliktene er mange, og også mellom ulike samisktalende grupperinger. På den ene siden ble Guro S. Bjerks film slaktet i panelet, mens hun selv som person fikk mye ros for sitt mot ved å lage denne filmen.

Takk til Guro

En annen ung dame som fikk mye oppmerksomhet i løpet av debatten, var norsktalende Linda Øverli Nilsen fra Kautokeino.

Hennes mot kan på en måte måles opp mot filmskaper Guros, for det viste seg at kulturkvelden i Karasjok ble første gang noensinne at Linda pratet om sine problemer ved å være norskspråklig innfødt i samiske Kautokeino.

– Takk Guro, du har stukket hull i en boble. Jeg og min familie føler oss diskriminert i egen kommune. Jeg lærte ikke samisk fordi min mor ikke lærte samisk. I Kautokeino holder det ikke at du forstår samisk, der er det krav om å lære å skrive og lese samisk, eller så utelukkes du, sa Linda før stemmen ble ustødig og følelsene rant litt over.

Etter en kort pause rensket hun stemmen og forklarte at dette var absolutt første gang hun pratet om dette her.

Sterk kritikk

Om Dan Robert Larsen fra Finnmark Journalistlag i sitt første innlegg i debatten startet høflig med noen hyggelige ord om Guro, brukte han store deler av tiden sin til å fortelle salen hvor dårlig Fjellfinnhua er og hvorfor, og at filmen derfor hører hjemme på steder som You Tube.

Larsen forsvarte også NRKs valg om ikke å vise filmen, og sammenlignet Guros arbeid med arbeider til den kjente og omstridte amerikanske filmskaperen Michael Moore. Larsen uttrykte stor beundring for Moore som filmskaper, og at Moore gjør sin research til sine dokumentarfilmer før opptak, mens Guro belemrer sitt publikum med innslag som aldri skulle vært vist. Ifølge nettstedet Wikipedia er Moore kjent mest for sine samfunnskritiske og satiriske filmer. Moore er kritisert for å ha jukset i sine dokumentarer, og ved enkelte anledninger skal Moore ha vedgått visse uriktigheter i sine produksjoner.

Mye av kritikken gikk på at det var ensidig vinkling i filmen, og at Guro med filmen angriper lovverk og forvaltning. Da en i salen påpekte at Guro ikke hadde intervjuet en eneste fjellfinn i filmen, repliserte hun kjapt at det eksisterer ikke fjellfinner i Finnmark, kun samer.

– Og det er mange samer med i filmen, fastslo hun. En påstand flere reagerte på, fordi personene i filmen i store trekk ble karakterisert som tre gubber rundt et bål, et ektepar og en person fra samemisjonen uten tilknytning som sytet fordi han og kona ble kritisert da de for mange år siden ville gå med samekofter.

Bidrar til mer åpenhet

Politiker Terje Tretnes synes intensjonen med filmen er god, men mener at Guro S. Bjerk ikke kom i mål med Fjellfinnhua.

Kulturforsker og samfunnsviter Vigdis Stordahl forbeholdt seg retten til å ytre sin mening, selv om hun, etter eget utsagn, er landets høyest utdannede person. I pene ordelag stilte hun seg kritisk til filmen og Guro som filmskaper og journalist.

Politiker Raymond Sakshaug synes Guro er modig, men kjente seg ikke igjen i filmen fordi han selv var blitt godt mottatt i Karasjok.

Politiker Frode Tangen, som i likhet med Sakshaug er innflytter i Karasjok, påpekte at selv om han er blitt godt mottatt i miljøet, må man være blind om man ikke ser at det ulmer under overflaten. Til Linda fra Kautokeino sa Tangen at hennes utspill gjorde ham glad, for inntil hun tok ordet trodde han at resten av salen hadde sett en annen film enn ham.

Det de fleste imidlertid er enige om, er at filmen Fjellfinnhua vekker følelser og skaper debatt, den provoserer. Da har kanskje filmskaper Guro S. Bjerk likevel oppnådd det hun ønsket, at vi som bor i fylket skal begynne å snakke om hvordan vi egentlig har det.

Har du sett filmen? Hva synes du om den? Kommentér den nedenfor:

Artikkeltags