«Karenina & I»

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Norgespremiere, Kjøllefjord kino, 24. februar 2017

DEL

filmomtaleEn sterk kvinnestemme fra nord er i ferd med å rulle utover landet. Stemmen kommer fra havets dyp i en liten fjord, ved Barentshavet. Stemmen tilhører skuespiller Gørild Mauseth. Den lyder fra en poetisk, vakker og rørende dokumentarkunstfilm: "Karenina & I". Filmskaperen Tommasi Mottola, Mauseths ektemann, er den som på kjærlig vis bringer stemmen(e) til filmlerretet. Sammen med "Karenina & I" får vi være med på ikke bare én reise i tid og rom, men mange underliggende, parallelle historier som vever seg inn i hverandre. Historiene utspiller seg på en 11 000 km lang togreise med den transsibirske jernbanen. Skuespilleren skal tre inn i det russiske språket og rollen som Anna Karenina ved Gorkijteateret i Vladivostok. "En skuespiller er den som bringer oss nærmest ordet", sa Mauseth i introduksjonen til filmen. Javisst, vi blir bedre kjent med Anna Karenina av Leo Tolstoj gjennom Mauseths møte med henne. Vi skjønner hvorfor nettopp denne karakteren og fortellingen har fått en plass i verdenslitteraturen og fortsatt er aktuell med sine problemstillinger. Den treffer menneskets essens: kjærlighet og død, tilhørighet og utstøtelse. Den 24. februar 2017 fikk vi oppleve norgespremiere av filmen i Gørild Mauseths barndomsfjord, Kjøllefjord, hennes amfi. Filmen er et kunstverk som måtte starte hjemmefra. Den må finne sin opprinnelseskraft, for så å reise videre ut i verden. Det er en film som ikke slipper taket.

Kjærlighet og død

I en filmhistorie der vi tror at hovedfokus er den lidenskapelige mann-kvinnekjærlighet, er dette en film om kjærlighet til sønn, familie, kvinnefellesskap og yrke. «Alt jeg vet, vet jeg fordi jeg elsker». Gjennom de varme, nære og kloke kvinnesamtalene på toget og i St. Petersburg, Anna Kareninas by, får vi utvidet og nyansert vår viten. De russiske kvinnene deler sin livsvisdom når Mauseth stiller vanskelige spørsmål. "Skal vi synes synd på Anna?" Hun forlater sitt barn! "Ja, vi skal ha medlidenhet med henne", svarer de russiske kvinnene. Hvordan kan Anna Karenina forlate sin sønn til fordel for sin elsker? En skjebnesvanger kjærlighet slår ned i Anna Karenina. Hun tar to fatale valg. Først velger hun kjærligheten. Konsekvensen er at hun ikke får se sin sønn og sønnen mister sin mor. Valget om å forlate familien fører til utstøtelse. Den ville kjærligheten klarer ikke å overleve i en slik ødemark. Vi hører den smertefulle, dødelige kjærligheten «Gi meg morfin, jeg må glemme!» før primalskriket «Forlater du meg, så dør jeg!». Elskeren forlater henne. Deretter velger hun å forlate selve livet. Hvordan leve seg inn i en uutholdelig livssmerte, når siste bånd til kjærligheten og livet hugges av og kun døden står igjen? Mauseth må gjenoppleve ensomheten etter skadene fra en alvorlig ulykke i ungdomsårene. Det påvirker hennes yrkesvalg: hun blir en av våre største skuespillere.

En jente i rødt

Fortellerstemmen til Liam Neeson hvisker insisterende mot oss om sorger vi prøver å glemme. Anna Karenina var et forlatt barn, en voksen uten forbindelse til sine røtter. Hun fikk aldri "brutt kjeden av sorger". Mauseth merker seg et spor i sin søken: Anna Karenina får et glimt av en liten jente i rød kjole rett før hun kaster seg i døden. Karenina forstår med ett at denne jenta er henne selv, men det er for sent. Hun er allerede i dødsspranget mot toget. Gørild Mauseth reiste som ung, bort fra sin barnsdomsfjord. Møtet med Anna Karenina, bringer henne tilbake til fjorden og tilbake til sitt ungdomstraume etter ulykken. Får hun helet sine gamle sår? Får hun "brutt kjeden av sorger"? Vi får se en annen jente i rødt, nede ved havkanten. En jente som balanserer på gamle togskinner som forsvinner i havet. Vil hun klare å holde balansen? Kommer havet til å sluke henne? Eller vil hun klare å seile utover fjorden? Kom Mauseth tilbake til den lille jenta i rødt da hun kom tilbake til sin fjord? Fant hun til sitt amfi, sin kilde?

Den lille fjorden møter verdenshavene

Hvordan møter historien fra den lille fjorden, verdenshavene og verdenslitteraturen? I fjorden smelter historiene sammen. Vi hører havet, vi hører toget. Havet som gir og tar liv. En kvinne står der i sine kjoler, i snøen, i vinden ved havet. Vi vet ikke riktig hvem som står der. Er det Anna Karenina? Er det kystkvinnen? Er det Mauseth selv? Vi aner hvilke historier som bor her, i dette landskapet, i denne fjorden, i dette amfiet. Historier som venter på å bli fortalt.

Artikkeltags