Kua som ikke husket hun hadde vært kalv

VILLE TAPT: Artikkelforfatteren mener fiskerisamfunnene langs kysten ville blitt taperne dersom snurrevadflåten ble tvunget lenger fra land.

VILLE TAPT: Artikkelforfatteren mener fiskerisamfunnene langs kysten ville blitt taperne dersom snurrevadflåten ble tvunget lenger fra land. Foto:

Av

Arne Nilsen fra Båtsfjord kommer med et motsvar til vadsøfisker Oskar Bietilæ.

DEL

MeningerFørst må jeg si takk for sist, Oskar, tiden går fort, når jeg tenker tilbake på de årene vi var lagbåter med snurrevad utenfor Berlevåg, Vardø og langt innover Varangerfjorden.

LES SAKEN MED OSKAR BIETILÆ HER: Mener storbåtene knuser lodderogn på jakt etter liten hyse som gir dårlig pris

Det som du ytrer i avisa, forteller meg at du har glemt hva det er å fiske effektivt.

Undertegnede har fisket med snurrevad delvis fra 1969 fram til 1982. Etter det ble det et fast redskap for meg. Sesongen 2008 ble siste året etter ca. 45 års kjennskap og bruk av snurrevad og alle andre redskaper som ble benyttet i torskefiskeriene. Den siste måneden av min karriere, fikk jeg være skipper på et stort fartøy med snurrevad, det vil jeg huske lenge. Nå følger jeg med på utviklingen i alle fiskerier daglig.

Skal man prosessere andres gjøremål som yrkesbrødre, er det lov å tenke seg to ganger om før man går i strupen på kompisen. Hva slags fisk hvert enkelt fartøy fisker, er det opp til vedkommende som er skipper om bord å bestemme, i henholde til de kvotene som vedkommende rår over. Om fisken er liten eller stor er det skipperen som har ansvaret for, ikke du og jeg. Det er Kystvaktens oppgave å foreta sanksjoner mot eventuelt ulovlig fiske.

Du spør også om hva slags motiv de har hva gjelder type fisk som fiskes, ekstra bifangst og dårlig kvalitet. Det er faktisk også ting som ingen har noe med, totalt useriøse tanker, om andre fiskere. Den fiskerimessige delen med snurrevad har ikke endret seg siden du var aktiv, så hvordan du kan betrakte det som trål, må du kanskje forklare nærmere.

Effektivitet i alle typer fiskerier har vært et ønske i over cirka 35 år fra myndighetene. Det er ingen tvil om at snurrevadfiske er et effektivt fiske til glede for mangfoldet.

Som sagt, ser vi store fartøyer i snurrevadfiske. For personer som ikke har nøye kjennskap til fiskeriene, ser det sikkert voldsomt ut, men trøsten er at det som er på bunnen, har ingenting med størrelsen på fartøyene å gjøre. Størrelsen på bruket er regulert med lovhjemmel, slepetauene er blitt mye tykkere, som er skånsomt mot bunnfaunaen. Det fins ikke noe data eller forskning på at bunnfaunaen eller lodderogn har tatt skade.

Det mest brukte/belastet området på norskekysten som brukes til snurrevadfiske etter torsk, hyse og sei som beiter på lodderogn, er fra Tanasnaget ved Berlevåg og til Vardø. Det finnes ingen symptomer på at det har vært skadelig gjennom snart to generasjoner. I dag tas det store mengder med torsk som blir levendelagret, det tas store mengder med hyse levende direkte til bedriftene i Båtsfjord.

Levendefangst er plasskrevende i fartøyene. Torsk og annen fisk som ikke er levedyktig, krever sin plass om bord. Det stilles store krav til kvalitet på all fisk. Det stilles også store krav for å få mannskap om bord hva gjelder fasiliteter. Når jeg ser tilbake på mine første år på høstlinefiske på Norbanken utafor Båtsfjord, er jeg glad for at ingen som starter opp i dag, får slike fysiske opplevelser.

Vi har også fått en stor del nye sjarker her øst, det også med bakgrunn i kvalitetskrav og fasiliteter for dem som er om bord. Lettvinte og gode løsninger for brukshåndtering og for å sikre kvalitet på fisken. De som betjener fartøyene, er svært dyktige fiskere, og skal absolutt ha sin plass på havet. De er store bidragsytere med stor og fin kvalitetsfisk til både Båtsfjord Vardø og Berlevåg.

Det finnes ingen fasitsvar på hvor store og små fisk samler seg. Svært ofte er den største fisken, både torsk og hyse, nærmest land. Det bunner ofte i forbindelse med sommerlodde, som liker seg i strøm nært land.

Det å jage de største snurrevadbåtene ut, som det gis uttrykk for, har vært tema tidligere. Undertegnende var en av dem som skulle utenfor 4. mila. Hvis det hadde blitt satt i sving, hadde det blitt et manko på ca. 800 tonn fisk til Båtsfjordbruket fra et fartøy. Med den erfaringen som jeg er i besittelse av, vil jeg anbefale alle om å legge den tanken bort. Årsaken er som følger.

Vi har, spesielt i Øst-Finnmark, et svært spinkelt og sårbart næringsliv på kysten. Vi har kun to fiskebruk i Båtsfjord, og noen i Berlevåg. Vardøfiskerne betjenes av Båtsfjordbruket, og vil bli med i dragsuget. Forsvinner disse fartøyene fra kysten, er det kroken på døra for mange fiskebruk, og andre arbeidsplasser. Den fisken som skal tas utenfor 4. mila blir til frossenfisk, som ikke går til produksjon i Finnmark. Ressursmessig har det ingen betydning at fisken tas der den er, som er en selvfølge.

Man kan med stor trygget hevde at det ikke har negativ effekt på bunnen om båten er stor eller liten. Miljømessig er snurrevadfiske en vinner, bl.a. med drivstofforbruk i forhold til opptatt kvantum fisk. Spesielt på store fartøyer er gevinsten størst.

Det har også vært nevnt som spørsmål om alt er lovlig som den store flåten driver på med. Min mening om det er at også der har skipperen ansvaret. Det som er helt sikkert, er at de personene som er skippere på disse fartøyene, vet helt nøyaktig hva de kan tillate seg, både for sin egen del, og ikke minst for rederiet, som har investert kanskje over 100 millioner og mer i fartøyet.

Vi har tale og trykkefrihet i Norge, men uansett må den brukes med fornuft, spesielt i slike sammenhenger, som i disse tilfellene som har vært omtalt i den seinere tid, både fra Vadsø og Vardø. Det er meningsløst å koble seg opp imot fiskeriministeren i slike tafatte situasjoner. Sammenligningen blir å kontakte samferdselsministeren hvis man tror at noen har kjørt for fort.

Jeg vil inderlig håpe at vår nye minister holder hodet kalt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags