Krisen i luftambulansen: Om helseministeren ikke tar denne saken på alvor, er det vår helse han leker med

FORSVARET LEVERER: Takket være at Forsvaret har stilt sitt helikopter i beredskap, har også Øst-Finnmark en fungerende luftambulanse i disse dager. Dette bildet ble tatt på gressbanen i Vadsø tidligere i juli, da helikopteret kom fra Kirkenes for å hente en pasient.

FORSVARET LEVERER: Takket være at Forsvaret har stilt sitt helikopter i beredskap, har også Øst-Finnmark en fungerende luftambulanse i disse dager. Dette bildet ble tatt på gressbanen i Vadsø tidligere i juli, da helikopteret kom fra Kirkenes for å hente en pasient. Foto:

Få steder er luftambulansen så viktig som i Finnmark. Da holder det ikke med en tjeneste som ber sykehusene om å begrense bruken.

DEL

MeningerDe siste ukene har jeg flere ganger vært vitne til at et mørkt helikopter har nærmet seg Vadsø fra Kirkenes. Det har fløyet over mitt kontorbygg for så å lande i bebyggelsen, for eksempel på gressbanen, der det har blitt møtt av en ambulanse med syk pasient.

Dette er Forsvarets Bell 412-helikopter.

Ikke en del av den normale luftambulanseberedskapen, men like fullt det som har berget oss de siste ukene. Det er bare flaks at det har gått bra. Ikke fordi Forsvarets helikopter ikke er godt nok utstyrt eller besetningen dyktig nok, men fordi det ikke er Forsvarets oppgave å stå for denne tjenesten. De hadde ikke engang fått spørsmål om å være i beredskap da operatørbyttet i luftambulansetjenesten ble iverksatt 1. juli i år. Dagen etter uttalte pressetalsmann Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter følgende til Nordlys, da det ble klart at deres helikopter var en del av luftambulansens beredskapsplan:

«Vi vil selvsagt se på alle kapasiteter vi har tilgjengelig. Og er de tilgjengelige, vil vi stille dem, sett opp mot de andre prioriterte oppgavene vi har. Men det er svært uheldig å komme på så kort varsel. I så fall kan vi ikke garantere noen kapasiteter.»

Med andre ord: Man har tatt høyde for at Forsvaret kan stille med helikopterbistand, uten å spørre først. Konsekvensen kunne fort vært at liv gikk tapt.

Dette er et godt bilde på kaoset som har rådet i luftambulansen den siste tiden, ja, faktisk helt siden det ble kjent at Babcock Scandinavian Air Ambulance vant anbudet om tjenesten i juni 2017. Babcock leverte det billigste tilbudet, men også det tilbudet som scoret lavest på kvalitet. I anbudsdokumentene heter det at kvalitet skal vektlegges 60 prosent og pris 40 prosent, men likevel var det Babcock som gikk seirende ut.

«Babcock SAAs tilbud 1 er det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Tilbudet er best på pris. Det vinnende tilbudet er rangert som nr. 4 på kvalitet. Dette skyldes primært at tilbudt beredskap er lavest med færre piloter og færre reservefly enn konkurrerende tilbud. Den prismessige fordelen mer enn oppveier den reduserte kvaliteten,» heter det i tildelingsdokumentet som iFinnmark gjenga i juni i fjor.

Den gangen forsikret Luftambulansetjenesten HF at dette ikke betydde dårlig kvalitet i tilbudet fra Babcock.

«Alle de fire tilbud hadde svært høy kvalitet. Selv om kvaliteten på vinnende tilbud var lavest av de fire snakker man om små marginer. Tilbudet gir ambulanseflytjenesten et solid kvalitetsløft sammenlignet med dagens tjeneste,» skrev kommunikasjonssjef Knut Haarvik i en e-post til iFinnmark da.

Foreløpig er det lite som tyder på det.

Først kom krisen som følge av at anbudet ikke inneholdt noen krav om virksomhetsoverdragelse. Det resulterte i at de ansatte i selskapet Lufttransport, som har levert luftambulansetjenesten i 25 år, nå fikk tilbud om jobb i et selskap med dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

Striden førte også til at en rekke ambulansefly ble stående på bakken, ikke minst i Nord-Norge. Flere piloter sa opp jobbene sine, og Lufttransport varslet at de umulig kunne klare å opprettholde tjenesten i de 14 månedene som gjensto av kontrakten.

I slutten av juni i fjor ble Norsk Flygerforbund og NHO Luftfart, som forhandlet på vegne av Babcock, enige om en tariffavtale som gjorde at de fleste pilotene sa ja til å bli med over til ny operatør. Deretter ble det stille. Vi kunne føle oss trygge på at beredskapen var ivaretatt, at luftambulansen var i gode hender, at dette tross alt skulle gå bra.

Så ble det april 2019.

«Tre måneder før pilotene skal frakte pasienter i de nye flyene, er det bare om lag 25 prosent av pilotene i Luftransport som har gjennomført opplæringen,» kunne NRK melde.

På det tidspunktet var opplæringen avbrutt fordi pilotene mente det ble gitt for lite tid til trening.

Med denne tydelige advarselen flere måneder i forkant, skulle man tro selskapet lærte, og alt ville være klart til overtakelse 1. juli.

Så feil kan man ta.

Tvert imot har de siste ukene med all tydelighet vist at Babcock ikke har vært rustet til å ivareta beredskapen i luftambulansetjenesten. Selv om selskapet har hatt to år på å forberede seg, har ikke pilotene fått nødvendig opplæring. I stedet pågår treningen fortsatt, flere uker etter overtakelsen.

Dette har ført til at flere av de flyene som kan lande på kortbaneflyplassene, har vært benyttet til opptrening. Babcock har hentet inn reservefly til overtakelsesperioden, men disse kan ikke lande på de korte rullebanene. Det var det som utløste behovet for hjelp fra Forsvaret, altså den hjelpen som ikke ble spurt om på forhånd. Samtidig ba Luftambulansetjenesten HF sykehusene om å begrense bruken av ambulansefly til helt nødvendige transporter.

Når vi nå står midt oppi dette kaoset, er det vanskelig å la være å trekke paralleller til krisen som rammet innbyggerne i Oslo i 2016. Da hadde selskapet Veireno vunnet anbudskonkurransen om avfallshåndtering i hovedstaden, men det viste seg raskt at de ikke kunne levere som lovet. Søpla ble ikke hentet, nøkler til bygårder forsvant og til slutt måtte kommunen selv ta over tjenesten.

Nå er det ingenting som tyder på at luftambulansetjenesten står overfor en tilsvarende krise, som blant annet endte med Veireno-konkurs og millionbot for sjefen. Babcock driver tross alt luftambulansetjenester i 14 land, og har god erfaring fra bransjen. Godt er det, siden vi her snakker om liv og helse, ikke søppel.

Men det er betimelig å stille spørsmål om hvorvidt den beste aktøren vant anbudet i 2017. Lufttransports tilbud var drøye 284 millioner kroner dyrere enn tilbudet fra Babcock, men dersom det ville betydd en sømløs overgang og opprettholdelse av noe som fungerte, så ville det vært vel anvendte penger for AS Norge.

Så mye er sikkerheten til innbyggerne verdt.

Nå lanserer Arbeiderpartiets Bjørnar Skjæran muligheten for å stille mistillitsforslag mot helseminister Bent Høie. Han mener Høie gjentatte ganger har forsikret at situasjonen ville være god etter 1. juli, og mener det er ansvarsfraskrivelse om det ikke tas grep.

Det er vanskelig å være uenig i dette. Helseminister Bent Høie må på banen, og han må stille tydelige krav til Babcock. Vi er nå godt inne i tredje uke etter overgangsfasen, tredje uke uten full beredskap i ambulanseflytjenesten.

Det rammer spesielt hardt i nord, hvor det er langt fra innbygger til sykehus. For oss er ambulanseflyene i langt større grad en kritisk akuttmedisinsk ressurs enn i sør, nettopp fordi det trengs for at vi skal få hjelp raskt nok.

Med andre ord: Om helseministeren ikke tar denne saken på alvor, er det vår helse han leker med, våre liv han setter på spill.

Forhåpentligvis har Babcock-leder Marius Hansen rett når han føler seg trygg på at de vil komme seg gjennom en krevende periode på en forsvarlig måte. Men det vil i så fall være Forsvarets fortjeneste, ikke Babcock, ikke Luftambulansetjenesten HF, ikke Helse Nord, ikke regjeringen, ikke helseminister Bent Høie.

De bør i stedet besvare spørsmålet: Var det verdt det?

Var de 284 millioner kronene i besparelse verdt gamblingen med befolkningens helse? Det er lett å tenke at svaret er nei.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags