I avisa av 21.9.2022 skriver Marianne Sivertsen Næss at hun er beskyldt for å lyve, og for klimasvindel, og hun ber forståelig nok om en mer moderat debattform.

Stridens eple er den foreslåtte elektrifiseringen av Melkøya, og jeg antar at Næss som sentral politiker gir uttrykk for den rådende oppfatning i disse kretsene når hun hevder at elektrifisering, også av petroleumsvirksomheten, er Norges viktigste klimatiltak. Lenger ut i artikkelen skriver hun da også: «Det vil være umulig å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen, uten å kutte CO₂-utslippene fra sokkelen»

Vi kan dermed slå fast at den del av utvunnet gass som i dag brukes til drift av installasjonene, etter en eventuell elektrifisering blir frigjort til andre formål. I praksis vil denne gassen bli solgt til utlandet til god pris – og hvem er det som tjener på det?

Men så var det klimaet, da! Uten å ta stilling til hvilken virkning atmosfærisk CO₂ har på klimaet, kan vi slå fast at saken dreier seg om CO₂-utslipp, det faktum at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er økende og at biosfæren, selv med sin enorme bufferkapasitet, er i alvorlig ubalanse.

CO₂ skriver seg fra forbrenning av hydrokarbongasser, i samme mengde pr. utvunnet kalori hva enten hydrokarbonene stammer fra norsk eller russisk gass, fra kull eller bjørkeved. Å snakke om virkningsgraden i forskjellige turbiner og andre maskiner er irrelevant i utslippssammenheng.

Jeg vet ikke hva vi skal kalle det, men vi planlegger altså å bokføre vesentlig mindre CO₂-utslipp her hjemme, for at utlendingene skal få fornøyelsen av å bokføre tilsvarende mer i sine CO₂-regnskaper. Jeg kan i hvert fall tillate meg å spørre om det er i Parisavtalens ånd.

Uansett sier det sitt om det politiske klimaet i Fedrelandet, at en framstående politiker som Næss i fullt alvor bruker et selvmotsigende uttrykk som «bærekraftig petroleumsvirksomhet». Skitt i Verden – leve Norge!

Les også

Elektrifisering av melkøya er klimasvindel

Les også

Elektrifisering er ikke klimasvindel