– Ja, jeg har vært inne på tanken på å dra herfra. Vi trenger positiv utvikling. Det er ikke så mange ungdommer i min aldersgruppe igjen i bygda. Jeg kjenner på lysta på å dra til en større plass med flere unge. Det kan fort bli litt kjedelig, og jeg har lyst til å ha flere ting å gjøre, sier Kim Pedersen fra Kjøllefjord.

– Hva mener du må gjøres for å stoppe fraflyttingen?

– Vi må klare å snu fraflyttingstrenden, og vi trenger prosjekter som får ungdommen til å bli. Vi trenger å få inn flere næringer og bedrifter som gir flere arbeidsplasser.

Han mener det må legges til rette for de som har lyst til å satse i distriktene.

– Med nye arbeidsplasser vil det også komme nye folk. Lokalt næringsliv støtter lokalt næringsliv. Man trenger hverandre. Det eksisterende næringslivet i kommunen vil få ringvirkninger av nye etableringer, sier Kim Pedersen.

– Det er mange industriprosjekter som er under planlegging. Hva tenker du om å utvide 420 kV-linja til Øst-Finnmark. Det er jo mange industriprosjekter som trenger strøm?

– Det er en god ting å satse på. Vi trenger mer kraft for å få utvikling. Det er jo tomter her i Lebesby kommune, og det må satses på boliger også. Vi har areal nok, både til næring og boliger, sier Kim Pedersen.

– Offensiv kommuneplan

Ordfører Sigurd Rafaelsen (Ap) i Lebesby følger sin sambygding. Rafaelsen sier at Lebesby kommune skal legge til rette for utvikling i kommunen.

– Vi har en ganske offensiv kommuneplan som sier at vi skal se på mulighetene innenfor fornybar energi, havbruk og reiseliv, og vi skal satse på fiskeriene våre. Dette er noe vi har gjort over tid. Aktivitet avler aktivitet og sørger for at tjenestene vi kan tilby, blir bredere og bedre, sier Sigurd Rafaelsen.

Ordføreren sier at det er utfordringer knyttet til arealbruk, men han tror at dette kan løses.

– Vi har tro på en god sameksistens.

Rafaelsen mener det er en nødvendighet at 420 kV-linja bygges helt til Øst-Finnmark.

– Det er en forutsetning. Så er spørsmålet om vi skal ha en dobbel eller enkel 420 kV-linje. Fremtidens behov for kraft er stor. Og det må også Finnmark være en del av. Kraften som kan produseres i den enkelte kommune vil også skape grobunn for ny aktivitet i hele fylket. For at vi fortsatt skal ha et variert kulturliv, kunne ta vare på yngre og eldre er vi nødt til å ha aktivitet i kommunen. Det får vi gjennom å ha et bredt næringsliv, sier Rafaelsen.

Rafaelsen sier at Lebesby kommune skal gjøre det best mulig å fortsatt bo i kommunen.

– Det er godt å bo i Lebesby kommune, og vi skal gjøre det enda bedre, sier Sigurd Rafaelsen.

Saken fortsetter under bildet.

– Avgjørende for Øst-Finnmark

Tidligere styreleder i Hammerfest Næringsforening, Arvid Jensen, mener det er avgjørende for næringslivet i Finnmark at 420 kV-linje blir bygd helt til Øst-Finnmark.

– Jeg vil si det er ekstremt viktig å få bygd denne linja. Vi står i starten av et grønt skifte som er helt nødvendig, og som må gjennomføres. En slik linje er absolutt en forutsetning for å få til et grønt skifte. Jeg tror ikke jeg strekker det for langt når jeg sier at det kanskje det viktigste næringsutviklingstiltaket i Finnmark. Den er viktig for både Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. Det er også viktig nasjonalt fordi vi sitter på sentrale energiressurser, sier Arvid Jensen.

Han mener det finnes store muligheter for blant annet havvind, og at Melkøya bør elektrifiseres hvis man klarer å få kraft nok til det. Byggingen av en 420 kV-linje er det viktigste infrastrukturtiltaket vi har, mener Arvid Jensen.

– Hvor viktig er denne linja for næringsutviklingen i Øst-Finnmark?

– Jeg vil si det er svært avgjørende. En slik linje vil ikke bare ha en stor betydning for Øst-Finnmark, men også nasjonalt, sier Arvid Jensen.

Jensen mener det haster veldig å få på plass en 420 kV-linje, men han er klar for at slike prosesser kan ta lang tid.

– Det betyr at man bokstavelig talt må sette kraft på kravet om å få bygget linja som fort som mulig. Man må få utredet, planlagt, besluttet og gjennomført utbyggingen. Infrastruktur som blågrønn energi er i dag blitt nødvendig forutsetning for større energisatsinger og næringsutvikling, sier Arvid Jensen.

Elektrifisering av Melkøya omstridt

– Hvorfor er elektrifiseringen av Melkøya så omstridt?

– En av årsakene er at både industri, næringsfolk og politikere ser at det blir en kamp om tilgang på grønn energi. Melkøya vil ha behov for en stor mengde grønn energi hvis den skal elektrifiseres.

– Hva vil skje med Melkøya-anlegget hvis det ikke blir elektrifisering?

– I verste fall kan prosjektet være over i 2035. Det ville være et nasjonalt tap, og ikke minst for oss som bor her oppe. Equinors anlegg på Melkøya er en svær energibedrift med høy kompetanse og attraktive arbeidsplasser. Vi har også andre energiprosjekter som står foran viktige avgjørelser.

Jensen mener de har svært gode forutsetninger for å bli et sterkt nasjonalt sentrum for grønn energi i Hammerfest-området.

– Man trenger kraftsentra i Finnmark og Nord-Troms. Vi har heldigvis et sterkt sentrum i Alta, og har alle forutsetninger til å videreutvikle industrisentrumet i Hammerfest. Det må satses tyngre i Øst-Finnmark for å videreutvikle framtidig industri, sier Arvid Jensen.

Saken fortsetter under bildet.

Grønn Ungdom imot forlengelse

Kimi Nie-Nilssen, leder i Grønn Ungdom Troms og Finnmark, er imot forlengelsen av 420 kV-linja til Hammerfest og Øst-Finnmark.

– Vi mener 420 kV-linja vil være til hinder for omstillingen som skal skje. Vi står midt i en omstilling for at Norge skal nå klimamålet. Samtidig er det krig i Europa, og da må vi fortsette å forsyne Europa med gass. Vi må tenke langsiktig.

Nie-Nilssen sier at landene som kjøper gass av Norge nå, jobber for å komme ut av fossilavhengigheten.

– Da hjelper det ikke at vi produserer utslippsfri gass i 2029, hvis etterspørselen da er lav. Hvis vi bygger ut denne linja, og dermed støtter med elektrifisering av Melkøya, låser vi oss fast i gårsdagens næringer. Jeg mener vi i stedet må se på næringer som gir oss flere bein å stå på, sier Kimi Nie-Nilssen.

– Hva med ungdom, for eksempel i Kjøllefjord, som vil ha industriprosjekt som krever mer strøm, og som vil gi flere sårt tiltrengte arbeidsplasser?

– Jeg mener at linja vil føre til store konsekvenser for naturen. Linja skal bygges gjennom urørt natur, og det bekymrer oss. Jeg mener vi bygger ned naturen altfor fort. Vi må sette ned tempoet med tanke på de som skal komme etter oss. Regjeringen har signert avtale om 30 prosent vern. Nå må regjeringen komme på banen og vise handlekraft, og ikke bare komme med tomme ord, sier Nie-Nilssen.

– Selv om det går på bekostning av arbeidsplasser?

– Jeg tror i liten grad at linja vil føre til arbeidsplasser på bygda. Bygging av 420 kV-linja og elektrifisering av Melkøya vil suge opp mye av kraftoverskuddet i Finnmark. Dette vil fortrenge utvikling av annen grønn næring i Finnmark og resten av Nord-Norge. Direktøren i Varanger Kraft har uttalt at elektrifiseringen vil fortrenge annen grønn industri, særlig i Øst-Finnmark. Alta kommune regner på å ha tapt 600–1000 grønne arbeidsplasser. Store kostnader for det som i realiteten er tilrettelegging for videre olje- og gassvirksomhet, lempes dermed over på skattebetalerne, uten at dette gir økt tilgang på nye, grønne arbeidsplasser, sier Kimi Nie-Nilsen.

– Risikerer ny Fosen-sak

Grønn Ungdoms leder Nie-Nilssen påpeker også at en forlengelse av 420 kV-linja til Hammerfest og Øst-Finnmark kan føre til en ny Fosen-sak.

– Reindrifta i området vil bli berørt av forlengelsen av kraftlinja. Reindrifta mener de har belegg for å mene at kraftlinjeprosjektet vil ødelegge rotasjonsmønsteret til reinen. I dag er 4,4 prosent av Norge reindriftsareal. Det som er igjen av beiteområder blir spist opp av ulike industriutbygginger. Det er et økende press på arealene til reindriftsnæringen. Vi må se den planlagte kraftlinjen i sammenheng med den pågående menneskerettsbruddet i Fosen. Nå risikerer vi igjen vår urfolks rett til kulturutøvelse blir krenket. Vi i Grønn Ungdom vil gjøre alt vi kan for å forhindre dette, sier Kimi Nie-Nilsen.