Karasjokrapporten og FeFo-styrets behandling

I samtlige saker som hittil er behandlet knyttet til Karasjok-rapporten, har tre styremedlemmer kommet frem til at de støtter direktørens vurderinger og konklusjoner, og de øvrige tre har kommet frem til at de støtter kommisjonens vurderinger og konklusjoner, skriver Line Kalak.

I samtlige saker som hittil er behandlet knyttet til Karasjok-rapporten, har tre styremedlemmer kommet frem til at de støtter direktørens vurderinger og konklusjoner, og de øvrige tre har kommet frem til at de støtter kommisjonens vurderinger og konklusjoner, skriver Line Kalak. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det siste året har styret i FeFo jobbet med Finnmarkskommisjonens konklusjoner i rettskartleggingsarbeidet i felt Karasjok. Styret, der jeg er medlem, har fattet vedtak der vi støtter kommisjonens konklusjoner om at Karasjoks befolkning kollektivt eier grunnen i Karasjok kommune, og styret er videre i gang med behandlingen av de geografisk og innholdsmessig mer avgrensede enkeltkravene som kommisjonen har behandlet.

Finnmarkskommisjonen har jobbet med denne utredningen i over åtte år. I tiden etter at kommisjonen avga sin rapport, har det slik jeg ser det, i liten grad fremkommet opplysninger som ikke er gjort til gjenstand for tilstrekkelig vurdering av kommisjonen. Og i den grad det er fremkommet slike opplysninger, er det mer egnet til å støtte opp om kommisjonens konklusjoner enn å lede til en annen konklusjon. Kommisjonen har tatt stilling til alle de krav som er fremmet, men har tatt forbehold om at der kan være partielle bruksrettigheter i feltet som kommisjonen ikke har tatt stilling til. Disse vil alltid kunne fremmes for de alminnelige domstolene på ordinær måte. Dette er det tatt høyde for både ved utformingen av kommisjonens mandat, og i kommisjonens rapport.

Både rettskartleggingen og styrebehandlingen skjer med grunnlag i finnmarksloven. Det kan ganske sikkert sies mye om styrets forutsetninger for å ta stilling til kommisjonens konklusjoner, men etter Finnmarksloven skal styret som eierorgan vurdere om det er enig, eller ikke, med konklusjonene. Grunnlag for slik vurdering og standpunkt er kommisjonens rapport, og videre FeFo direktørens vurdering og anbefaling. Direktørens syn er fremkommet gjennom våre seminarer, arbeidsmøter og styremøter gjennom dette året, der også grundige diskusjoner har funnet sted, og endelig gjennom direktørens saksfremlegg med forslag til vedtak.

I samtlige saker som hittil er behandlet knyttet til Karasjok-rapporten, har tre styremedlemmer kommet frem til at de støtter direktørens vurderinger og konklusjoner, og de øvrige tre har kommet frem til at de støtter kommisjonens vurderinger og konklusjoner. Jeg skal ikke gjøre noen antakelser om hvorfor det har seg slik, men det er i styret gitt uttrykk for at de som støtter kommisjonens vurderinger er under hardt press fra det samiske samfunnet, bundet og instruert, og driver med politikk all den tid man ikke følger direktørens anbefalinger.

Det er grunn til å påpeke at Finnmarkskommisjonen er et juridisk-faglig tungt sammensatt organ, med et mandat gitt av Stortinget etter konsultasjoner med Finnmark fylkesting og Sametinget. Det er således verken unaturlig, eller noen skam, å slutte seg til dette organets konklusjoner. Ved Finnmarkskommisjonens rettskartlegging har kommisjonen selv hovedansvaret for sakens opplysning, mens det i en alminnelig rettssak påligger partene å fremlegge for domstolene de opplysninger og bevis som er nødvendige for å avgjøre saken. Ved kommisjonens rettskartlegging har naturligvis også partene hatt adgang til å fremlegge de opplysningene de mener er relevante, noe som da også er gjort i stort omfang. Kommisjonen har satt seg inn i historiske og faktiske forhold, og har innhentet sakkyndiges vurderinger, eksterne i tillegg til interne. På bakgrunn av dette, samt gjeldende nasjonal rett, har kommisjonen kommet frem til sine konklusjoner. Finnmarkskommisjonen kan på ingen måte ses på som et politisk organ.

Undertegnede sammen med de øvrige forslagsstillere har ikke i disse sakene gjort en egen rettskartlegging i Karasjok, hvilket ville vært bekymringsverdig, ei heller utarbeidet egne saksfremlegg for styret som alternativ til direktørens, slik noen har påstått. Vi har fremmet forslag til vedtak med begrunnelse. Forslagene er utformet i tråd med finnmarksloven § 34.

Når styret har satt seg inn i kommisjonens rapport, har det vært viktig å vurdere hvorvidt der er forhold som ikke er tilstrekkelig belyst, og som gjør at saken bør gjøres til gjenstand for ytterligere vurdering. Dersom styret, ved hjelp av direktørens vurdering, finner at der foreligger grunnlag for ikke å godta kommisjonens konklusjoner, er det viktig å gi uttrykk for det gjennom vedtak. Dersom styret finner at saken er tilstrekkelig opplyst og vurdert, og det er grunnlag for å si seg enig med kommisjonen, plikter styret å gi uttrykk for også det, selv om det innebærer avhendelse av eiendom. Styret kan ikke sende saken til videre behandling i Utmarksdomstolen dersom der ikke foreligger tvist om kommisjonens konklusjoner, jf. § 36 første ledd.

Det kan være grunn til å undre seg over hvorfor styret i FeFo skal ta stilling til enkeltkrav i et område (Karasjok kommune) man tidligere har vedtatt tilhører andre. Svaret er enkelt, det følger av finnmarksloven. Styret plikter å ta stilling til Finnmarkskommisjonens konklusjoner. Når det er sagt, er det også grunn til å presisere at de mer avgrensede krav i Karasjok, omtalt som enkeltkravene, hver og en er vurdert på bakgrunn av faktum, herunder bruken, i den enkelte sak, og på grunnlag av gjeldende rett. Som utgangspunkt vil ikke kommisjonens konklusjon om at Karasjoks befolkning kollektivt eier grunnen, ha noen betydning for vurderingen av enkeltkravene. Det er bruken, brukens varighet, og rettsoppfatningen, som har betydning for disse vurderingene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken