Gå til sidens hovedinnhold

Karasjok og Sametingets FeFo-representanter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Line Kalak og Sametingets representanter i styret til Finnmarkseiendommen er kommet under massiv kritikk fra sine styrekollegaer oppnevnt av fylkeskommunen. De blir beskyldt for å møte i siste styremøte med et bundet mandat utarbeidet i forveien slik at ingen reell saksbehandling da kunne finne sted slik som det forutsettes at styret i Finnmarkseiendommen er pliktig til å gjøre. Uten å gå nærmere inn på om dette kan være slik eller ikke, så synes kritikken fremmet av fylkeskommunens styrerepresentanter her likevel noe søkt.

Sametingets representanter til styret i Finnmarkseiendommen møtte opp vel forberedt og hadde åpenbart tatt seg god tid før styremøtet til å sette seg grundig inn i hvert enkelt krav som skulle behandles i styremøtet - noe som ikke samtlige av fylkeskommunens styrerepresentanter nødvendigvis gav inntrykk av å ha gjort i samme grad og dybde her.

Istedenfor virket det heller som om fylkeskommunens styrerepresentanter hadde forberedt seg for å følge minste motstands vei ved ukritisk å støtte opp om direktørens vanlige «nei-innstillinger» mot Finnmarkskommisjonens konklusjoner, for så å bli overrasket når Sametingets styrerepresentanter ikke helt ville spille på lag slik.

Fylkeskommunens styrerepresentant Bente Haug presterte til og med å være høyst misfornøyd ved at beboerne i Áŋŋel fikk sine historiske bruksrettigheter til sine tradisjonelle innhøstingsområder bekreftet – ikke fordi disse var uberettiget, men fordi hun fryktet at andre nedover Tanadalen da også kunne sende inn videre berettigede krav til Finnmarkskommisjonen om bruksrettighetene til sine tradisjonelle innhøstingsområder her. Selv om det nettopp er slike typer saker Finnmarkskommisjonen jo er opprettet for å avklare.

Dermed faller beskyldningen om at (kun) Sametingets styrerepresentanter undergraver saksbehandlingen som egentlig skal foregå i styremøtet, av sin egen urimelighet, når deres styrekollegaer oppnevnt av fylkeskommunen faktisk gjør akkurat det samme selv i praksis ved konsekvent og unisont å følge direktørens gjentatte negative nei-innstillinger her.

For det er jo unektelig litt underlig at direktøren og fylkeskommunens styrerepresentanter kun finner feil i Finnmarkskommisjonens arbeid når den bekrefter eksisterende rettigheter, men aldri omvendt når eksisterende rettigheter avvises. Det hele virker da bare litt for usymmetrisk og umusikalsk.

Det hadde nok vært noe mere troverdig hvis fylkeskommunen styrerepresentanter også en gang iblant kunne bekrefte momenter og rettigheter som Finnmarkskommisjonen kan ha oversett - og ikke bare hele tiden kun fortsette å banke igjennom direktørens nei-innstillinger på «auto-pilot». For slik finner jo ingen reell styrebehandling sted her ifra dette holdet heller. Og da blir det jo også litt skinnhellig å beskylde kun en (mot) part for dette.

Man må som kjent være to for å kunne danse tango, men dog fungerer dette fortsatt jo kun hvis begge da også faktisk danser med her.

Kommentarer til denne saken