Nylig var det under planlegging et folkemøte på Nordkjosbotn. Det skulle være en kraftig markering mot byråkratenes forgodtbefinnende fortolking av Motorferdselloven. Vi ville fort samlet både 200 og 300 oppmøtende i kjølvannet av et stadig voksende opprør mot sentraliseringsmakten i sør.

Lesertallene i både i Nordlys, Nye-Troms, Folkebladet se siste år taler for seg. Framtid i Nord hadde i 2020 28 000 klikk på et av mine innlegg mot neste på knapt 6 000. Det er en brennhet sak for å si det svært forsiktig.

Men vi kom til at dette er da ikke folkets ansvar. En slik protest ville bli sett på med et tradisjonelt gjesp av de ansvarlige enn så lenge.

Det politikerne har rotet til og sviktet sine velgere for i minst 50 år, det er deres fordømte plikt å rette opp igjen. I det ligger det en klar utfordring her.

Folk organiserte seg i skuterklubber og kjempet på alle mulige måter i 50 år til ingen nytte. Det har bare blitt verre og verre.

De fikk høre; til neste år, til neste år!

At folk på nytt skal organisere skuterklubber for å være en ildtang politikerne kan bruke for i det hele tatt ta tak i problemet er rett og slett feigt. Det virker også ettergivende for det som synes å være byråkratiets miljødramatikere.

I Sverige tar politikerne ansvar, og fører an for folket sitt.

Foran hvert eneste og bidige valg har vi hørt omkvedet fra «styringspartiene» både om Nordområdesatsing, Nord-Norgebanen, motorferdsel og mere lokaldemokrati. Det blir stort sett ingenting ut av det. Veiene forfaller i nord mens motorveiene sprer seg ut i Sør.

Så fort løftesprederne fra Nord er inne på tinget er alle lovnader borte like fort som nysnøen i vårsola. I den andre enden ligger lokkende verv og en attraktiv partikarriere.

Etter valget rår den aller største tystnad for disse sakene, og vi velgere tenker at vi kun er gode å ha når det er valg og sperregrensen truer.

For stilt blir det, og det høres!

På Løvebakken får de ferdigtygde utredninger fra byråkratene og teknokratene i den rekkefølge de politiske lagførerne ønsker. Innpiskerne lar sin vilje skje, og da går det våre folkevalgte godt i vårt Stortings vandrehall.

Jeg skal begrense meg til to saker som eksempler som dekker et utall andre.

Nord-Norgebanen og motorferdselloven skulle være opplagte vinnersaker for Nord-Norge, bosetting, bolyst osv osv. for de partiene som frontet de.

For Nord-Norgebanens del vi sitter igjen med et uthalingstaktikk, komiteer og uendelige utredninger. Nord-Norge banen har vært utredet i over 120 år nå. Den står fremdeles i Fauske. Den trekkes kun frem når det trengs som valgflesk for å overvinne sperregrensen.

Til sammenligning er Fornebubanen på 8,1 km ferdigstilt ca 2029 til den nette pris av ca 26-27 milliarder NOK , 22 milliarder mer enn planlagt.

3,5 millioner per meter.

Nord-Norgebanen til drøyt 100 milliarder er for dyrt der verdiene skapes.

For Fornebubanen kunne vi fått en bane fra Abisko til Tromsø.

Motorferdselloven har vært blant det feteste valgflesket i årtier. Den er nå endt opp som Komitemat der medlemmene knapt vet hva en snøskuter er, og enda mindre om kulturen rundt det. En hån mot det som er en del av våre liv og kultur her Nord.

Hvor lenge skal vi stå med hua i handa her Nord mens folket på Oslofjorden fritt med pjolteren i ene handa, roret i den andre og fire pilsner på slep, seiler ned mot Hovedøen.

Dere politikere skal huske på en ting. Det at dere er valgt inn av samfunnsinidvidene som trodde på det dere fremfører.

Da holder det ikke å spre om dere med løfter som aldri kan innfris, for så ved neste valg å gjenta det samme og på ny by på de samme løftebrudd, om igjen og om igjen.

Dersom partiprogrammet som presenteres foran hvert valg ikke har lengre horisont enn til over valgnatten er det ikke rart det oppstår politikerforakt.

Dersom dere representanter fra Nord ikke klarer stå sammen for de kjernesakene som er uten partifarge for Nord-Norge og gjengjelde tilliten dere er betrodd, da synes jeg med mange:

I respekt for folket her Nord skal la være å gjøre dere til redskap for sentralmakta i sør, og gi plassen til andre verdige!

I de felles sakene som eksempelvis er nevnt over her er det deres ubetingede og udiskutable plikt å se over partilinjene for samle Nord-Norgebenken for landsdelens interesser.

Da kan dere stå opp for deres landsdel, og som i kraftsaken ikke gi etter for teknokratene og partipisken som bl.a å overgi vår dyrebare elkraft her i Nord til Sør.

Tida er inne for å rive opp det nåværende politiske hierarki med rota for å gjenreise tilliten til demokratiet vårt både nasjonalt og lokalt.

Slik kan også dynamikken i utøvd politikk gjenoppstå på yttersiden av byråkratenes fastlåste begrensninger.

Det kan være det blir verre før det blir bedre, men en grundig rengjøring gjør seg alltid.