Jeg vil anbefale direktøren at hun ikke bagatelliserer problemene

Oddvar Kvalsvik, avdelingslege på nye Kirkenes sykehus

Oddvar Kvalsvik, avdelingslege på nye Kirkenes sykehus Foto:

Av
DEL

MeningerLES BAKGRUNN: Feil og mangler på Kirkenes sykehus utbedres

Det har vært flere innlegg i media den siste uken om forhold ved Nye Kirkenes Sykehus som påvirker både arbeidssituasjon, arbeidsmiljø og evne og kapasitet til å ta hånd om pasientene. Samlet utgjør det en trussel i forhold til å kunne fortsette å være et fullverdig akuttsykehus.

Det klart viktigste punktet er behovet for å ha en velfungerende intensiv avdeling. Så lenge vi har kunnet kompensere med overtidsbruk for å ta oss av de pasientene som trenger mer avansert behandling enn man kan få på en nivå 1 intensiv avdeling, har det gått an å leve med det.

Når man nå presses på overtidsbruken og skal skjære ned ytterligere på en avdeling som i forveien er grovt underbemannet, trues hele akuttfunksjonen.

Eva Håheim Pedersen sitter på sin høye hest og avfeier all kritikk. Jeg har tenkt mye på hva som er årsaken til at virkelighetsoppfattelsen kan være så totalt forskjellig. Jeg tror det er noe riv ruskende galt med organiseringen av våre sykehus i dag.

Et av hovedproblemene er at det er altfor liten kontaktflate mellom administrativ ledelse og faglig ledelse. Det hadde kanskje vært på sin plass med en litt mer ydmyk og imøtekommende holdning fra direktørens side. Når Fylkeslegen mottar 4 alvorlige bekymringsmeldinger i løpet av kort tid og det rapporteres om kritikkverdige forhold fra overlegehold, fra avdelingsoverlege, fra sykepleierne på intensiv og fra tillitsvalgte, og alle går i samme retning, da burde det kanskje snike seg inn en liten tvil selv hos Eva Håheim Pedersen.

Kanskje skulle hun stoppe litt opp og tenke: kan det være en liten kjerne av sannhet i det som sies allikevel; selv om det kommer fra helt vanlige folk, som ikke en gang er «i linjen»?

Det holder ikke alltid å bare forholde seg til statistikker og avviksmeldinger eller rapporter i linjen for å få med seg hva som foregår i organisasjonen. Og spesielt viktig er det å fange opp impulsene når det butter imot og det går på helsa løs. Sånne strømninger fanger man best opp ved å ha en viss kontakt med arbeiderne på gulvet. Skal man bli en god tilrettelegger (som er direktørens egentlige oppgave), er det svært nyttig å treffe medarbeiderne iblant, og spesielt sentralt er det å ha jevnlig dialog med legegruppen, ettersom det er sykehus vi driver.

Eva Håheim Pedersen avviser at hun ikke vil møte fagmiljøet i Kirkenes og viser til et planlagt møte med de medisinsk faglige lederne, som hun angivelig skal ha vært positiv til. Jeg er en av 6 medisinsk faglige ledere ved Kirkenes Sykehus og jeg har aldri hørt at det skal ha vært planer om et slikt møte.

Jeg har ikke møtt henne i de 10 årene jeg har jobbet her. I praksis har vi ingen kontakt med vår direktør.

I stedet for å avfeie all kritikk som om det var bare oppspinn, skulle kanskje direktøren ha vurdert om hun skulle ta tak i noen av de problemene som påpekes. Når det gjelder det viktigste spørsmålet, nivåinndelingen på intensiv, uttaler Eva Håheim Pedersen følgende: «Inndelingen av nivå ble bestemt av Helse Nord i 2008, og det må vi forholde oss til». Innholdet i første setningen er riktig.

Innholdet i andre setningen er galt. Vi må ikke forholde oss til det. En beslutning kan gjøres om hvis den var feil. I dette tilfellet er det åpenbart at det må gjøres om. Denne kampen var det egentlig direktøren i Finnmarkssykehuset som burde ta for oss overfor Helse Nord, eller hun burde i alle fall gitt oss full støtte.

Jeg vil anbefale direktøren at hun ikke bagatelliserer problemene og at hun tar kontakt med oss og spiller på lag i den videre behandlingen av saken. Denne snøballen kommer uansett til å rulle videre….

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags