«Jeg stiller meg undrende til at en norsk major har en slik vinkling på frigjøring av Finnmark høsten 1944»

1944: Russerne har frigjort Sør-Varanger, og folk flytter ut av gruven i Bjørnevatn hvor de har bodd på slutten av krigen. Folk møter russiske soldater ved gruven.  Ukjent fotograf. Arkiv: Finmarskbiblioteket, Vadsø.

1944: Russerne har frigjort Sør-Varanger, og folk flytter ut av gruven i Bjørnevatn hvor de har bodd på slutten av krigen. Folk møter russiske soldater ved gruven. Ukjent fotograf. Arkiv: Finmarskbiblioteket, Vadsø. Foto:

Av

Til innlegget «Ikke bare russere bør inviteres til frigjøringsjubileet».

DEL

MeningerI Aftenposten av 26. august 2019 skriver major og forsvarsanalytiker John Berg under Debatt & meninger: «Ikke bare russere bør inviteres til frigjøringsjubileet.»

Han innleder sin artikkel med: «Ved 75 års feiring av Øst-Finnmarks frigjøring 25. oktober må faktagrunnlaget i regjeringens taler sitte bedre enn ved 70 årsfeiring i 2014.»Han har en lang utredning om forhandlingene som forgikk i 1944 og skriver bl.a. «Det var ikke sovjeterne i Tana som drev tyskerne tilbake til Lyngen. Vi bør kanskje invitere britene og amerikanere, og noen finner, til feiringen.» Han avslutter sin artikkel med: »Regjeringen får se på kartet her også og ordlegge seg. Den får takke soldatene som frigjorde Øst-Finnmark, ære de falne og vite at vi slapp grusomhetene som fulgte sovjetiske tropper mange andre steder.»

Jeg, stiller meg undrende til at en norsk major har en slik vinkling på frigjøring av Finnmark høsten 1944. Han bør være kjent med at befolkningen i Finnmark « ikke slapp grusomheter», men opplevde grusomheter, da de tyske okkupantene foretok nedbrenning av all bebyggelse, nedskyting av husdyr og ødela alt, slik at det ikke skulle være mulig å overleve der.

En stor del av befolkningen i Finnmark fulgte oppfordringen fra Londonregjeringen og fluktet til avsidesliggende steder, og søkte tilflukt i primitive jordgammer, høysjåer og andre skjulesteder. Jeg og min familie var blant dem. De som ikke klarte å flykte fra Øst-Finnmark ble tvangsevakuert i åpne lastebiler i 20 mil til Porsanger. Her ble 1600 mennesker stuet sammen i 2 tyske lastebåter, sammen med soldater og krigsmateriell, og fraktet vestover under svært uverdige forhold, hvor mange døde av påkjenningene.

Det har vært noe faktagrunnlags feil i markering av 70 år markeringen av frigjøringen av Finnmark i 2014 ifølge Berg. Jeg er ikke kjent med hva Berg sikter til. Jeg er imidlertid kjent med at Tana historielag med støtte fra flere hold, avholdt en verdig 70 års markering for frigjøringen 25. oktober 2014. Som utflyttet Tanaværing, og en som opplevde høsten 1944, er jeg stolt over dette initiativet. Det er av historisk viktighet, og har stor betydning for mennesker som overlevde høsten 1944 og for deres etterkommere.

Det ble avduket et minnesmerke, som står utenfor Tana kirke i Rustefjelbma. I nær tilknytning til minnesmerket finner en også følgende informasjon på flere språk:

Til minne om brenningen, raseringen, tvangsevakueringen, rømmingen og frigjøringen høsten 1944.

Høsten 1944 brukte de tyske okkupantene på retrett den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. Befolkningen fikk ordre om tvangsevakuering, men mange trosset dette og flyktet. Flere ble drept av okkupantene og andre mistet livet som følge av påkjenningene.

Tropper fra Den sovjetiske røde arme befridde Øst-Finnmark med store ofre. Soldatene stanset i Rustefjelbma den 8. november. I Tana ble de møtt av en takknemlig sivilbefolkning. Etter et kortere opphold trakk de seg tilbake og ble avløst av norske styrker.

For Sovjetunionen kostet kampene på norsk siden av grensen over 2000 døde og sårede. På minnestøttene ved Tana kirke minnes ofrene i kampene i Øst-Finnmark med respekt og verdighet, for det som skjedde for 75 år siden.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags