Tony Vidar Aandahl har i et innlegg 16. juni et tilsvar til mitt innlegg om «utviklingskvoter».

Les også

Jeg kan allerede i dag spå hva som vil skje om ideen om «utviklingskvoter» blir innført

Det er bra at et innlegg skaper debatt, men debatten bør handle om saken, og ikke annet.

Tony Vidar Aandahl «venter med spenning på den dagen Vikten skal si at «dette blir bra» eller «flott» om noe fra fiskeripolitikken som kommer fra sentralt hold». Det gjør Vikten også, men jeg er redd for at jeg må vente lenge før det kommer noe fra myndighetene som gavner norsk fiskerinæring og kysten.

Les også

Løft blikket, se framover, rett ryggen og dropp offerrollen

Når det kommer – hvis det kommer – vil rosen komme fra undertegnede.

Jeg har heller ikke betegnet dem som har skjønt at framtiden for distriktene er risikovillig kapital og kompetanse. Eliten er de som tror de har løsningen på alt, uten å kjenne til noe som helst.

Siden Aandahl refererer til utviklingen i Båtsfjord, som han er oppvokst i og som han mener er stjerneeksemplet på framtidsrettet utvikling i fiskerinæringen, blir jeg litt matt. Man kan ikke bare ta den delen av historien som passer og ta bort alt annet når man skal argumentere. Da jeg kom første gang til Båtsfjord i 1972, var det mellom 15 og 20 fiskemottak, og flere av disse drev med filetproduksjon. Etter mange år med utfordringer, både for private og ute i markedet, er det i dag to fiskemottak, med filetproduksjon!

Utvikling, joda.

Jeg talte feil. Det er to stykker til som kjøper fisk: Lyderfisk, og så ble det mandag startet kjøp av fisk på gamle Tromsfisk.

At markedene bestemmer, vet også vi fiskere, og vi har vært klar over det i alle år. Men retten til å drive fiske (deltagerloven) er klar, og det er den som vil forsvinne etter hvert om disse utviklingskvotene får rotfeste. Og disse kvotene vil til slutt ende opp som en handelsvare, og jeg kan ikke tenke meg til at det er det markedet vi skal legge til rette for, slik det er gjort fra myndighetenes side når det gjelder det som het leveringspliktige trålkonsesjoner?

Det jeg viser til er historie, og for å unngå å gjøre samme feil om igjen, bør man kjenne historien. Det bør Aandahl, som har vært lærer i mange år, vite.

Og nedsnakkingen om kompetanse om bord i fiskebåten er helt hinsides all fornuft. Om ikke fiskerne innehadde den kompetansen de har, ville ikke landindustrien vært i stand til å levere kvalitetsprodukter ut i verden.

«Løft blikket, se fremover, rett ryggen og dropp offerrollen», skriver Aandahl. Jeg kommer aldri til å løfte blikket så høyt at jeg ser over utfordringer og problemer som kan oppstå. Fremover har jeg sett i alle år. I tillegg tilsier yrket mitt at man må se også til siden og bakover for å få en trygg seilas. Og om ikke ryggen var rettet, hadde jeg ikke klart å utføre min jobb som fisker i snart 50 år. Og noen offerrolle har jeg aldri inntatt. Da hadde jeg resignert og lagt meg ned og ikke sagt/skrevet noe som helst.

Siden jeg tidligere har diskutert med Aandahl om EU og det han mener er så fortreffelig med den unionen, vet jeg hvor han står i den saken. EU er å sammenligne med «en hellig ku» for ham, uvisst av hvilken grunn.

Men, vi har alle lov å ha våre meninger, og min mening om EU er at det er en union med kun ett mål, nemlig makt til et fåtall. EØS-avtalen er en «leilendingsavtale» som Norge bør si opp snarest.

Og det er riktig: Vi skriver 2022, og politikere og offentlig oppnevnte utvalg drar stadig opp gamle løsninger av hatten, som tidligere har feilet – og historieløse disipler jubler!

Jeg vil avslutte positivt: Det er helt utrolig hvor gode løsninger Aandahl har på utfordringer i norsk fiskerinæring, siden han flyttet fra Båtsfjord til Østlandet for over 20 år siden – med tanke på at vi som er i næringa mange ganger har problemer med å se fornuften i mye av det som kommer fra myndigheter, utvalg og politikere.