«Jeg kjenner det blir så dustete når offentlige mennesker skriker opp om at innvandrere har ødelagt jula for oss nordmenn. Vel, jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om våre norske tradisjoner»

HVOR NORSK ER JULA? Fjøsnisser, julenissen, sanger, trær og Jesus - det aller meste vi forbinder med jula er importert fra utlandet. Nann Jovold-Evenmo tar en kjapp gjennomgang av "norske" tradisjoner.

HVOR NORSK ER JULA? Fjøsnisser, julenissen, sanger, trær og Jesus - det aller meste vi forbinder med jula er importert fra utlandet. Nann Jovold-Evenmo tar en kjapp gjennomgang av "norske" tradisjoner. Foto:

Av
DEL

FINNMARKSDEBATTENJeg kjenner det blir så dustete når offentlige mennesker skriker opp om at innvandrere har ødelagt jula for oss nordmenn. IKEAs lille juletre heter «Vinterfest» og Per Willy ranter på sosiale medier om dette, og drar med seg hele hylekoret som skal boikotte IKEA!

Hvor er det blitt av de norske verdiene, hyler han og gjengen hans, og raser over at det ikke lenger er lov å synge norske julesanger i barneskolen, og nissen på låven er liksom ukultur.

Vel, jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om våre norske tradisjoner.

Juletreet kommer fra Tyskland, og man antar det oppstod som en juletradisjon på 1500 tallet, og kom fordi man i katolske Vest-Tyskland pyntet forsamlingslokaler med trær, fordi de symboliserte evig liv. Frukt og kaker ble hengt opp i trærne, og på trettende dag jul (6. januar) fikk barna lov å plukke disse fra trærne.

Tyske misjonærer og utvandrere tok med seg tradisjonen ut i verden på 1800-tallet, og det var på den tiden denne kom til Norge. I starten ble det ansett som avgudsdyrkelse på linje med gullkalven som er omtalt i det gamle testament.

Tradisjonen vi kjenner med juletrefest, kom i stand av en kvinne med navn Gustava Kielland, som ble kjent med dette fenomenet via sin bror som bodde i Danmark. Hun tok til seg denne tyske, katolske tradisjonen, og inviterte barn til julefest, og introduserte gang rundt juletreet for barna.

Julesangene våre: Den samme Gustava som introduserte nordmenn for juletreet har skrevet en del av de kjente julesangene, og hun skrev blant annet O jul med din glede. Selv om noen av julesangene våre er skrevet av nordmenn, så er disse sangene unge i forhold til de julesangene som også omtales som julesalmer fra andre steder i verden; Et barn er født i Betlehem stammer fra middelalderen, og midt-Europa. Folkefrelser til oss kom ble skrevet av Biskopen i Milano i år 397. Deilig er jorden stammer antagelig fra rundt 1840 og er en tsjekkisk låt. O helga Natt er en fransk låt fra 1847. Marys Boy Child ble skrevet til Harry Belafonte i 1956, i USA, men ble kjent via discogruppen Boney M (Tyskland).

Så julesangene våre er for det meste ikke norske. Engler daler ned i skjul. Vi har trykket søte englefigurer til vårt bryst, enda den opprinnelige englehistorien er alt annet enn søt.

Englene har vært en del av det gammeltestamentlige i flere tusen år, i tillegg til jødedommen, Islam og i parsismen.

Det var etter tiden i Babylon at englene fikk navn og ble personifisert av jødene. De fikk egne personligheter, rang innad blant englene, og roller de utøvde.

Noen var derfor å straffe menneskene, noe for å støtte og hjelpe menneskene, og andre for å veilede eller fortelle om Jahves ord og krav.

Grunnen til at vi har engelfokus rundt jula, er fordi det ble sagt at Engelen Gabriel kom og fortalte de tre vise menn om Jesu fødsel og hvor de skulle finne han

Altså: Engler er ikke en norsk tradisjon, hverken i skjul, som sendebud eller en som straffer oss. Engler ble TREDD ned over øra våra for ca 1.000 år siden sammen med kristendommen.

Ingen snø til jul. Da jeg var liten, så lå snøen på julaften. Et idyllisk hvitt teppe lå over landet, og i nord under mørketiden, når ting var på det mørkeste; Så var det noe som lyste opp når månen lyste på snøen. Lyden av knirkende snø under beina, når vi gikk julebukk, eller bare skulle i fjøsen, er noe som har festet seg i minnene for alltid.

Men nå? De siste årene har det vært labert med snø i Norge, vi har kanskje regn. Gufsende og kaldt, og overhodet ikke særlig idyllisk når vinden snor seg over mørk bakke mens det eneste som blinker er refleksen til bikkja som stavrer seg frem på glattisen. På grunn av global oppvarming får vi ikke snø!

Fjøsnissen derimot var i lang tid en vette, altså en underjordisk figur som flyttet inn på gården. Den måtte man mate for at man ikke buskapen skulle dø, eller sykdom komme til gards. Altså en overnaturlig figur som ikke har noe med hverken kristendommen, Nissen eller jula å gjøre, men et gammelnorsk mytologisk vesen vi har fra norrøn tid.

2 av 5 norske jordbruk er lagt ned de siste årene, og av de bøndene som er igjen så er det få av de som er bare bønder, de må på grunn av økonomi ha en annen jobb i tillegg.

Spesielt sauedrift er det som har gått ned. Det handler ikke lenger om hjerte for driften, men profitt. Og med et land som heller importerer både kukjøtt fra Sør-Amerika, eller Sør-Afrika, samt EU-gris til jul, så må folk i Norge legge ned driften. Fordi det lønner seg ikke.

Tar du en kjøretur rundt om i landet så ser man nedlagte og gjengrodde gårder, låver som er falleferdige, og livsfarlige å oppholde seg i. Så om der noen gang har vært en nisse på låven, så håper jeg virkelig han har flytta. Før han sultet hjel.

Nissen er ikke norsk. Nissen kommer fra Tyrkia, og stammer fra en fortelling fra ca 300 tallet, og var en figur som er vanskelig å plassere historisk. Historien om han er en folklore som forteller om en mann som kledde seg ut og gikk blant de fattige og delte ut mat og gaver. Det ble antatt at han var rik og antagelig en biskop, som delte av sine egne goder. På grunn av hans generøsitet og omsorg for de fattige ble han til helgenen St Nikolaus. På 1200-tallet i Frankrike fikk han sin egen dag, 6. desember, som vi kjenner som Nilsmesse, en barnefestdag til ære for han.

Vår fremstilling av Julenissen er en pop-kulturell figur fra 1800-tallet, hvor han var en eldre kar med rød drakt, støvler og lue som kom med gaver. Først på tidlig 1900-tall overtok vi denne forestillingen av nissen her i Norge, og da kun blant de rike. Jesubarnet er en kis fra Midt-Østen! Ja, du leste riktig. Jesus var fra Nasareth, i Galilea. Dette området var frem til 1948 en del av Jordan, og er derfor å regne som arabisk/ Midt-Østen.

Så mens nordmenn skriker opp om norske tradisjoner, så tilber de en guttunge som både var araber (mest sannsynlig syrer), garantert mørk i huden, som snakket arabisk og arameisk, og ikke kunne et kvekk norsk. Han ble fulgt av jøder, altså hans venner var jøder. Nok en religion fra Midt-Østen, og som har lite med Norge å gjøre. Vi kan anta at dersom han hadde vært født i dag, ville han ha vært en sånn pop-kulturell person. En som dro med seg en haug med mennesker inn i et slikt New Age samfunn hvor man tror på nestekjærlighet ala Hippiene; Peace and Love. De fleste av oss ville ristet på hodet og tenkt «Der har du en gjeng». Og Per Willy og co ville nok rantet over han også.

Og helt ærlig: han hadde en mor og en far, og sannsynligheten for naturlig unnfangelse er nok stor.

Juleøl: MJØD! I Norge hadde man brygging av mjød og øl som tradisjon fra vikingene. Ofte ble et brukt sommeren og høstens grøde for å fremstille øl og mjød. Siden man på den tiden ikke hadde gode sanitærforhold og samme hygiene som i dag, ble øl og mjød brukt som drikke for alle.

Det har vært påbudt å brygge øl på gårder i Norge i gamle dager. Ølet skulle deles med naboene, og man kunne ende opp med å bli fratatt gården eller landsforvist om man ikke brygget juleølet. I mange tiår var ølbrygging overlatt til de store kommersielle bryggeriene, men vi ser nå en fremvekst av hjemmebrygging og microbryggerier.

Så drikk juleøl og kos deg. ØL er en av to urnorske juletradisjoner.

JULAFTEN! Tindrende barneøyne, gaver, juletre, familiemiddager og masse god mat og drikke. Ja dette er en av de urnorske tradisjonene, men det var i utgangspunktet ikke som du leser over med juletre, gaver og slikt styr.

På norrøn het det Jól, og var da en del av Jólablót, som var offerfeiringen av midtvinterdagen 12.januar. Da hadde de fest for å ofre til gudene slik at man fikk et godt år, og man drakk juleøl og spiste god mat. Det ble feiret hardt.

Da kristendommen gjorde sitt inntog i landet rundt år 1000, ble jula lagt til rundt denne tiden, for å få med seg vikingene, og lettere ta over de hedenske tradisjoner og utvanne dem med litt kristelige tradisjoner. Så når vi skriker opp om kristne verdier, og norske tradisjoner, motstand mot islam, og annet gugge: så bør man vite hva man snakker om.

For kristendommen kom i sin tid fra Midtøsten, og ble tredd ned over hodene på oss. Juletreet er Tysk, Nissen Tyrkisk, Englene Jødiske, og snøen smelter på grunn av global oppvarming.

Likevel gleder jeg meg til jul. For meg handler det om familietid og familietradisjoner, gaver, julekaker, god mat og drikke.

Jeg er allerede ferdig med alle julegavene for dette året, og jeg kan nesten ikke vente fire uker på å få pynte huset med kristne og hedenske symboler fra halve verden.

Og vet du; Før vi begynner med dette jammeret igjen; Ungene FÅR lov og alt annet er bare tøv. GOD FØRJULSTID

Nann Jovold-Evenmo

spaltist for iFinnmark

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags